{"id":138,"date":"2019-04-12T11:30:14","date_gmt":"2019-04-12T10:30:14","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?p=138"},"modified":"2019-04-12T11:30:14","modified_gmt":"2019-04-12T10:30:14","slug":"pensumsammendrag-hart-kap-12-13-og-14","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/2019\/04\/12\/pensumsammendrag-hart-kap-12-13-og-14\/","title":{"rendered":"Pensumsammendrag – Hart kap 12, 13 og 14"},"content":{"rendered":"

Pensumsammendrag: Hart, kap 12, 13 og 14<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kap 12: Forklarende narrativ<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Dette kapitlet handler om \u00e5 gi faktaopplysninger <\/strong>om en sak ved hjelp av sm\u00e5 (og regelmessige) \u00abdigresjoner\u00bb i den narrative beretningen som er \u00abdriveren\u00bb i teksten.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Hart \u00e5pner kapitlet med \u00e5 beskrive hvordan en av hans journalist-kollegaer strevet med \u00e5 formidle den \u00f8konomiske krisen i Asia til vestlige avislesere.<\/p>\n

 <\/p>\n

Etter litt frem-og-tilbake tenkning fra Harts side \u2013 formidlet narrativt og engasjerende av Hart om selve dilemmaet \u2013 lander han p\u00e5 at den \u00f8konomiske krisen i Asia lar seg best beskrive ved hjelp av en narrativ beretning: Ta utgangspunkt i ett produkt hos \u00e9n produsent og spor dette produktet gjennom hele handelskjeden. Dette narrativet vil trekke leserens oppmerksomhet mot noe som er n\u00e6rt og virkelig \u2013 og ved hjelp av dette illustrere overfor leseren hva saken egentlig dreier seg om: den \u00f8konomiske krisen i Asia.<\/p>\n

 <\/p>\n

Under parolen \u00abha mot til \u00e5 digredere\u00bb (hmm, hvor ofte har du lest digresjon i verbform? \u2013selv har jeg aldri h\u00f8rt det, s\u00e5 jeg m\u00e5tte faktisk sl\u00e5 det opp) foresl\u00e5r Hart en teknikk hvor faktaopplysninger legges inn i den narrative beretningen som en slags slentrende sidebemerkninger. Det er alts\u00e5 disse slentrende sidebemerkningene som utgj\u00f8r de faktiske saksopplysningene i en tekst som ellers drives av et narrativ om en konkret person (helst) eller et konkret produkt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Harts betegnelse \u00abforklarende narrativ\u00bb best\u00e5r av to strukturelle elementer: de saksopplysende digresjonene som er selve kjernen i det forklarende narrativet og den drivende narrative beretningen som skal f\u00e5 leseren til \u00e5 ville lese om saken.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det refereres til flere typografiske virkemidler som skiller saksopplysningene i det forklarende narrativet fra den drivende beretningen. Hart anbefaler uansett at det fremg\u00e5r tydelig i teksten hva som er den drivende beretningen og hva som er saksopplysningene.<\/p>\n

 <\/p>\n

I resten av kapitlet er det derimot ikke like tydelig at det m\u00e5<\/em> v\u00e6re typografiske virkemidler som \u00abbryter\u00bb mellom drivende beretning og saksopplysninger, s\u00e5 det virker som dette \u00abkravet\u00bb lar seg l\u00f8se gjennom ren tekst ogs\u00e5.<\/p>\n

 <\/p>\n

I kapitlet refererer Hart til noen tilsynelatende ulike strukturelle grep som \u00abfletter\u00bb de saksopplysende digresjonene inn i driver-narrativet, men slik jeg ser det er dette \u00abvariasjoner over et tema\u00bb, for kjernen i kapitlet er \u00e5 skape et samspill mellom det drivende narrativet og de saksopplysende elementene, slik at teksten \u00abflyter naturlig\u00bb uten at saksopplysningene blir forstyrrende.<\/p>\n

 <\/p>\n

Uten at det sies eksplisitt, tolker jeg Harts beskrivelser som en anbefaling om \u00e5 \u00abflette faktatekst-boksen\u00bb inn i selve teksten, slik at narrativ og saksopplysning smelter sammen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hart skriver engasjerende og levende p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det b\u00e5de unaturlig og uhensiktsmessig \u00e5 \u00abforkorte\u00bb hans mange eksempler i denne pensumoppsummeringen, s\u00e5 jeg anbefaler dere \u00e5 lese ett eller to av de mange korte eksemplene, s\u00e5 vil dere ta poenget kjapt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kap 13: Andre narrativ<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Dette kapitlet handler om korte scener som fortalt blir formidlet som narrativ og fylt med mening<\/strong>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Hart \u00e5pnet kapitlet med \u00e5 sl\u00e5 fast at et narrativ i bunn og grunn er sekvenser av handlinger. Han beskriver deretter ulike situasjoner hvor en skrivende person opplever fakta, hendelser eller fenomen som ikke direkte \u00abpasser\u00bb inn i en (lengre) narrativ beretning, men som den skrivende personen allikevel har en trang til formidle \u2013 fordi hendelsen (f eks) har et \u00e5penbart potensial for \u00e5 la seg formidle gjennom skriverens elegante formuleringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

(s\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg om hendelsen \u2018lar seg formidle\u2019 eller om den \u2018konstrueres\u2019, men det er en annen sak\u2026.)<\/p>\n

 <\/p>\n

Selv om ikke alle slike hendelser lar seg formidle, og selv om det ikke finnes et utall format som hendelsen kan la seg formidle i, finnes det i f\u00f8lge Hart i alle fall noen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ett eksempel er vignetten<\/strong>, som formidler en enkelt scene som ikke har grunnlag for \u00e5 utgj\u00f8re en lengre narrativ beretning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det konkrete eksemplet Hart bruker her, dreier seg om en utsatt flyavgang, hvor de fleste folk ved gate-en gj\u00f8r som de pleier: er sure, slitne, oppgitte og klagende. Men denne tradisjonelle \u2013 og selvsagt forst\u00e5elige \u2013 adferden \u00abbrytes\u00bb av et par tilsynelatende \u00abslitne\u00bb typer som tar frem henholdsvis gitaren og munnspill, overrasker alle de ventende og gretne reisende med \u00e5 spille og synge p\u00e5 utmerket vis. Det som formidles her er alts\u00e5 hvordan en \u00abugrei\u00bb hendelse transformeres til noe hyggelig ved hjelp av et par folk som \u00abbryter\u00bb rutinene. Dere f\u00e5r nesten lese selv, for det gir lite mening \u00e5 repetere Harts eksempel her. Men eksemplet er lystbetont lesning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Harts andre eksempel er bookend-narrativet eller \u00abbokst\u00f8tte\u00bb-narrativet (originalen er \u00abbookend\u00bb, et begrep som dere kjenner fra f\u00f8r av, men som ikke lar seg oversette uten \u00e5 bruke mange ord, s\u00e5 jeg tror bookend eller eventuelt \u00abbokperm\u00bb kanskje kan funke).<\/p>\n

 <\/p>\n

I dette narrativet \u00abpakkes\u00bb de n\u00f8dvendige fakta- og saksopplysningene inn mellom et innledende og avsluttende parti (alts\u00e5 en innledende og en avsluttende bookend) som er narrative og slik sett betydelig mer levende og handlingsdrevne. Harts konkrete eksempel dreier seg om en flom, hvor leserens oppmerksomhet fanges gjennom \u00e5 innlede med noen \u00abnarrative\u00bb partier, hvor teksten deretter rapporterer om sakens fakta, for s\u00e5 \u00e5 runde av med narrative partier igjen. Slik sett ser det ut til at denne typen (bookend-)narrativ er en mer strukturert utgave av digresjonsnarrativet i kapittel 12, hvor saksopplysningene var \u00abflettet\u00bb, mens de her i kapittel 13 er strukturert mer rundt innledning og avslutning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Av andre muligheter trekker Hart frem det personlige essayet (som vi kjenner fra f\u00f8r, og som det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 repetere her), med sine \u2013 naturlig nok \u2013 mange personlige refleksjoner om en bestemt tematikk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hart beskriver ogs\u00e5 \u00abcolumn\u00bb – alts\u00e5 en tekst p\u00e5 om lag 800 ord, men hvordan oversette til norsk? \u2013 som ytterligere en mulighet under paraplyet \u00abandre\u00bb narrativer. Kikk p\u00e5 eksemplene, for de lar seg ikke lett repetere i komprimert format her.<\/p>\n

Kap 14: Etikk<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Dette handler rett og slett om \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig<\/strong> og ikke avvike fra det som er virkelig \u2013 alts\u00e5 fra \u00abreality\u00bb (men begrepet \u00abvirkelighet\u00bb problematiseres ikke tilstrekkelig slik jeg ser det).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Hart \u00e5pner med \u00e5 hevde at skriveren har en plikt til \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og ikke forvrenge virkeligheten. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 man unng\u00e5 \u00e5 skrive noe som er usant og man m\u00e5 s\u00f8rge for sporbarhet, etterpr\u00f8vbarhet og transparens. Hart beskriver f\u00f8rst noe som er ganske \u00abtrivielt\u00bb, nemlig at eksakte fakta m\u00e5 beskrives p\u00e5 en like eksakt m\u00e5te, for eksempel temperaturen i en vannkran, et bes\u00f8k til presidentresidensen, eller en gjenfortelling av et minne.<\/p>\n

 <\/p>\n

(eksemplet han bruker om minnet, er \u00e5 sp\u00f8rre sin far om han virkelig husket det som skjedde ved en bestemt anledning, alts\u00e5 om minnet er korrekt, men det virker underlig at Hart ikke problematiserer farens minne om den samme episoden\u2026.dette virker for enkelt).<\/p>\n

 <\/p>\n

Hart gir ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 skribenter som bryter \u00abkontrakten\u00bb ved \u00e5 fabrikkere personer eller hendelser for \u00e5 skape et narrativ i en sak som rapporteres, noe som inneb\u00e6rer at tilliten til skribenten svekkes.<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 kommer en interessant passasje hvor Hart stiller den kreative saksprosaskribenten (creative nonfiction writer) opp mot, p\u00e5 den ene siden journalister og akademikere (Hart bruker begrepet \u2018scholar\u2019, som er mer presist enn begrepet \u2018akademiker\u2019), og p\u00e5 den andre siden fiksjonsskribenter, hvor den kreative skribenten ikke har samme frihet som den kreative skribenten, men allikevel m\u00e5 formidle p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te enn \u2018akademikeren\u2019, og derved n\u00f8dvendigvis m\u00e5 bevege seg p\u00e5 en tynn linje mellom \u00e5 skape \u00abgodt driv\u00bb i det som formidles, samtidig som det som formidles n\u00f8dvendigvis m\u00e5 v\u00e6re \u2018sant\u2019.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hart advarer ogs\u00e5 mot den han kaller spekulasjoner, eller kanskje \u2018ekstrapolering\u2019 av en hendelse, og beskriver en lottovinner som hadde tatt med familien sin til Burger King for \u00e5 feire. Kvinnen klaget over reportasjen fordi skribenten hadde sagt at kvinnen tok med familien sin til Burger King for \u00e5 feire med \u00abwhoppers\u00bb (som er en av BKs signaturburgere). At de feire p\u00e5 Burger King bar riktig, men kvinnen var vegetarianer og ville ikke ha p\u00e5 seg at hun hadde spist burger (n\u00e5r hun faktisk hadde spist BKs salat), noe skribenten heller ikke hadde hold for \u00e5 si. Alts\u00e5 var dette en spekulasjon, som eventuelt \u2013 hvis man hadde tatt den med i teksten \u2013 ogs\u00e5 burde v\u00e6rt tydeliggjort som en spekulasjon.<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 f\u00f8lger noen beskrivelser av hvor viktig det er \u00e5 \u00abvise kortene\u00bb, alts\u00e5 v\u00e6re transparent nok til at leseren ikke blir f\u00f8rt bak lyset med hensyn til hva som er direkte sitater fra intervjuete personer og hva som er saksopplysninger funnet p\u00e5 annen m\u00e5te.<\/p>\n

 <\/p>\n

Et eksempel som viser likheten mellom etnografisk metode i forskning og fenomenet \u00abimmersjon\u00bb i fortellende dokumentar er ogs\u00e5 med, hvor det diskuteres hvor \u00abp\u00e5koblet\u00bb (immersed) eller \u00abfrakoblet\u00bb (detached) man b\u00f8r v\u00e6re i en slik kontekst.<\/p>\n

 <\/p>\n

En passasje om tillitsforholdet mellom skribent og kilde f\u00f8lger ogs\u00e5, i form av en beretning om en skribent som (kanskje) \u00abforr\u00e5dte\u00bb sin kilde gjennom \u00e5 konkludere at kilden faktisk var en morder. Denne passasjen er interessant, men mangler en dypere problematisering av begrepet \u00absannhet\u00bb og med hvilken kompetanse skribenten kan konkludere med noe annet enn hva retten har kommet frem til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pensumsammendrag: Hart, kap 12, 13 og 14     Kap 12: Forklarende narrativ   Dette kapitlet handler om \u00e5 gi faktaopplysninger om en sak ved hjelp av sm\u00e5 (og regelmessige) \u00abdigresjoner\u00bb i den narrative beretningen som er \u00abdriveren\u00bb i teksten.   Hart \u00e5pner kapitlet med \u00e5 beskrive hvordan en av hans journalist-kollegaer strevet med \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-138","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=138"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":139,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138\/revisions\/139"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=138"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=138"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=138"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}