{"id":108,"date":"2018-01-16T12:12:20","date_gmt":"2018-01-16T11:12:20","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?p=108"},"modified":"2018-01-16T12:12:20","modified_gmt":"2018-01-16T11:12:20","slug":"sammendrag-av-hamilton-the-shape-of-a-life","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/2018\/01\/16\/sammendrag-av-hamilton-the-shape-of-a-life\/","title":{"rendered":"Sammendrag av Hamilton: The Shape of a Life"},"content":{"rendered":"

Sammendrag av Nigel Hamiltons \u00abThe shape of a Life\u00bb<\/strong><\/p>\n

(ca 2 sider)<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Hamilton \u00e5pner kapitlet med \u00e5 kontrastere de ulike biografiske formatene mot hverandre: n\u00e5r du g\u00e5r i gang med en biografi, skal den v\u00e6re et essay, en monografi, en psykoanalytisk studie, en kritisk biografi, et utt\u00f8mmende portrett, eller et kompositt portrett av den biograferte og den kretsen vedkommende beveget seg i? Dette m\u00e5 biografen ha en formening om.<\/p>\n

N\u00e5r beskriver disse formatene, og samtidig gir det r\u00e5d \u00e5 ha en formening om dette, er det nettopp fordi, sier han, at biografen m\u00e5 kunne redegj\u00f8re for dette overfor en forelegger. Ellers vil ikke forleggeren v\u00e6re interessert.<\/p>\n

Han kontrasterer ogs\u00e5 \u00abmarkedets\u00bb forventninger til en biografi: en autorisert biograf som har eksklusiv tilgang til et omfattende kildemateriale forventes \u00e5 skrive en \u00ablengre\u00bb og detaljert biografi; en biograf som skal skrive om et menneske som allerede er kjent, kan velge \u00e5 skrive kortere, samt velge ut en \u00abagenda\u00bb – kanskje hente frem enkelte aspekter ved dennes liv som ikke har v\u00e6rt s\u00e5 godt kjent.<\/p>\n

Hamilton skiller ogs\u00e5 mellom biografier som er \u00abgenerelle\u00bb og \u00abbrede\u00bb, det vil si som skal treffe et allment interessert publikum, og som tar for seg \u00abbredden av livet\u00bb, og biografier som er \u00abspesialiserte\u00bb, hvor det som eksempel p\u00e5 sistnevnte hentes frem en biografi som tok for seg vennskapet, relasjonen, mellom den biograferte og dennes n\u00e6re og personlige forbindelse, gjennom studier av korrespondansen, brevvekslingen, mellom disse.<\/p>\n

Videre gir han r\u00e5d om skriveprosessen: Det er ikke slik at research gj\u00f8res f\u00f8rst og at man deretter setter seg ned og skriver; det er viktig \u00e5 begynne \u00e5 skrive samtidig som man gj\u00f8r research. Biografisk skriving er ikke en prosess hvor de ulike stegene f\u00f8lger etter hverandre, men mer en iterativ, syklisk, prosess hvor en \u00abtar et par steg tilbake\u00bb og n\u00f8ster seg fremover igjen.<\/p>\n

S\u00e5 legger han stor vekt p\u00e5 hvordan biografien designes. Han hevder at en biografi m\u00e5 ha en form for \u00abarkitektur\u00bb. Her er det flere elementer som er viktige, blant annet at biografien m\u00e5 ha et design og deretter en komposisjon. Hovedmomenter i designet er det Hamilton kaller The Life-Line, hvor f\u00f8dsel, barndom, skolegang, l\u00e6rlingetid, yrkesliv, relasjoner, alderdom (og eventuelt) d\u00f8d, beskrives.<\/p>\n

Dernest m\u00e5 biografien ha et plott. Her trekker han inn elementer fra fictional narrative, og beskriver fortellende elementer som \u00abfunker\u00bb, for eksempel \u00abkonflikt\u00bb, som kan danne en ramme for beretningen. I f\u00f8lge Hamilton er det syv \u00abarketypiske\u00bb plots: overcoming the monster; rags to riches; the quest; voyage and return; comedy; tragedy; og rebirth. Han erkl\u00e6rer det videre som et stort tap at s\u00e5 mange biografier p\u00e5 slutten av de tyvende \u00e5rhundre hadde forlatt slike velfungerende plots for \u00e5 drive frem en beretning. Her fremholder Hamilton at biografen gj\u00f8r lurt i \u00e5 benytte seg av de samme litter\u00e6re og fortellende virkemidlene som fiksjonslitteraturen bruker.<\/p>\n

Hamilton ser ut til \u00e5 anbefale at en biografi f\u00f8rst og fremst b\u00f8r betjene seg av fortellingens struktur. Som han sier: alle har en livshistorie, alle kan gjenkjenne andre livshistorier, det er livshistorier, beretninger, som gj\u00f8r at leseren \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 lese. Det er gjenkjennelser \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis konkrete gjenkjennelser av spesifikke hendelser, men gjenkjennelsen av den fortellende rammen, om livshistorien.<\/p>\n

Videre fremholder han at biografen blir moralsk ansvarlig overfor leseren, for den historien, eller dne beretningen, biografen velger \u00e5 holde frem. Noe er holdt tilbake, noe er sterkere betonet. Slike valg m\u00e5 ha en grunn. Denne grunnen er biografens drivkrefter. Biografen m\u00e5 \u00f8nske at leseren skal sitte igjen med noe. Dette \u00abnoe\u00bb er biografen medansvarlig for. Moralsk sett. For det er biografen som har valgt \u2013 og valgt bort. Biografien m\u00e5 selvsagt ha noe i seg som beveger leseren. Men for biografen er dette en moralsk balansegang.<\/p>\n

Hamilton beskriver en kjent biograf, Lytton Strachey, som, i noe som var ment som noen enkeltst\u00e5ende konvensjonelle og ufarlige \u00abstudier\u00bb av mennesker i viktoriatiden, endte opp med et grundig dypdykk i viktoriansk kultur og samfunnsliv, hvor b\u00e5de dyder og laster ble eksponert. Hamilton fremholder dette, at biografen kan presentere og fremstille den biograferte n\u00e5r denne er \u00abb\u00e5de p\u00e5 sitt beste og p\u00e5 sitt verste\u00bb. \u00c6rlighet. \u00c5 ikke legge noe mellom.<\/p>\n

(i parentes bemerket griper jeg meg i \u00e5 undres over det dilemmaet som n\u00f8dvendigvis m\u00e5 oppst\u00e5 mellom denne \u00e6rligheten og det Hamilton skriver foran, om biografens moralske ansvar\u2026.)<\/p>\n

Selv om Hamilton fremholder \u00e6rlighet som viktig, holder han allikevel p\u00e5 viktigheten av \u00e5 bevege leseren, og kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 hvor viktig det kan v\u00e6re \u00e5 tilf\u00f8re noe nytt. Et annet bilde av den biograferte, enn hva leserne visste fra f\u00f8r, eller hva de tidligere antok om den biograferte. Men dette m\u00e5 naturligvis enten kunne belegges med kilder, eller i alle fall m\u00e5 biografen kunne st\u00e5 inne for sin subjektive tolkning og analyse av materialet. Det m\u00e5 ikke bli sensasjonspreget og spekulativt.<\/p>\n

Videre beskriver kapitlene hvilke valg biografen m\u00e5 gj\u00f8re etter hvert som arbeidet skrider frem. Det finnes kanskje rikholdige kilder. Hva av dette skal biografen velge \u00e5 l\u00f8fte frem og hva skal velges bort. Sentralt i slike valg st\u00e5r leserens behov: Hva trenger leseren \u00e5 vite; hva trenger leseren ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 vite.<\/p>\n

Hamilton betoner for \u00f8vrig igjen viktigheten av \u00e5 tilf\u00f8re noe nytt. Et annet bilde enn hva vi er vant til \u00e5 h\u00f8re (det vil si, lese) om den biograferte. Men det m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig.<\/p>\n

Han legger igjen vekt p\u00e5 viktigheten av seleksjon: hva velges og hva velges bort, av det materiale som forefinnes.<\/p>\n

Til sist i kapitlet fremholder han igjen viktigheten av \u00e5 beherske fortellerteknikk. Leserens motivasjon m\u00e5 drives av nysgjerrighet. Og spenning. Hamilton anbefaler \u00e5 ikke v\u00e6re overtydelig i beretningen, men heller bevisst holde informasjon tilbake, nettopp for \u00e5 holde spenningen og nysgjerrigheten ved like. Men n\u00e5r informasjon holdes tilbake, m\u00e5 biografen presentere det p\u00e5 et senere tidspunkt i beretningen. Det er \u00abkontrakten\u00bb med leseren: Jeg leser videre fordi du har lovet \u00e5 gi meg informasjonen senere i beretningen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sammendrag av Nigel Hamiltons \u00abThe shape of a Life\u00bb (ca 2 sider)   Hamilton \u00e5pner kapitlet med \u00e5 kontrastere de ulike biografiske formatene mot hverandre: n\u00e5r du g\u00e5r i gang med en biografi, skal den v\u00e6re et essay, en monografi, en psykoanalytisk studie, en kritisk biografi, et utt\u00f8mmende portrett, eller et kompositt portrett av den […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-108","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=108"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":109,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108\/revisions\/109"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=108"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=108"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=108"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}