{"id":106,"date":"2018-01-16T12:11:00","date_gmt":"2018-01-16T11:11:00","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?p=106"},"modified":"2018-01-16T12:11:00","modified_gmt":"2018-01-16T11:11:00","slug":"sammendrag-av-hamilton-researching-your-subject","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/2018\/01\/16\/sammendrag-av-hamilton-researching-your-subject\/","title":{"rendered":"Sammendrag av Hamilton: Researching your Subject"},"content":{"rendered":"

Sammendrag av Nigel Hamiltons \u00abResearching your Subject\u00bb<\/strong><\/p>\n

(ca 2 sider)<\/strong><\/p>\n

Hamilton \u00e5pner kapitlet med \u00e5 betone hvor viktig research<\/em> er for den biografiske sjangeren. Han hevder at research er \u00aboptional\u00bb for andre disipliner innen for \u00abkunsten\u00bb, men derimot uunnv\u00e6rlig for biografen. I motsetning til fiksjonsforfatteren er biografens hovedform\u00e5l \u00e5 frembringe verifiserbar sannhet.<\/p>\n

Han kontrasterer deretter biografen med historikeren, hvor han hevder at sistnevnte ikke er opptatt av mennesket, men av \u00e5 belyse fenomen, hendelser, trender, for \u00e5 forst\u00e5 hvilke samfunnsmessige krefter som var driverne til hendelsene. Mens biografen derimot har et n\u00e6rmest motsatt form\u00e5l, hvor det er mennesket som belyses, og hvor fenomen, hendelser, trender, samfunnsmessige krefter, kan forst\u00e5s som virkende p\u00e5 mennesket. For biografen er det ikke \u00absaken\u00bb, men mennesket som er i fokus.<\/p>\n

Hamilton hevder videre at biografen og biografisk research drives av en nysgjerrighet rettet mot \u00e5 forst\u00e5 det individuelle mennesket og dets natur, og derved ikke rettet mot samfunnets og politikkens \u00abupersonlige\u00bb drivkraft.<\/p>\n

I disse f\u00f8rste avsnittene n\u00e6rmest banker han inn at det aldri er de samfunnsmessige drivkreftene, saken, hendelsen, som er biografens fokus, men mennesket, personen. Hamilton argumenterer overbevisende for sitt st\u00e5sted.<\/p>\n

Som eksempel bruker han et maleri av Vermeer, med en kvinnelig modell, p\u00e5 en bakgrunn som illustrerer ulike kjennetegn ved samtiden \u2013 b\u00e5de politiske, milit\u00e6re og andre. Hva er interessant her? For historikeren er det konteksten. For biografen er det modellen. Hamilton sp\u00f8r \u00abhvem var hun\u00bb? \u00aber hun bakerens datter?\u00bb, \u00abst\u00e5r hun modell mot betaling\u00bb? \u00abforventer maleren gjenytelser\u00bb? \u00abhva er modellens livshistorie\u00bb. En treffende illustrasjon p\u00e5 kontrasteringen av historiker (eller samfunnsforsker) og biograf.<\/p>\n

(n\u00e5 er ikke dette en analyse, s\u00e5 jeg lar v\u00e6re \u00e5 kommentere Hamiltons utsagn og reflektere om disse, selv om jeg mener at han maler med bred pensel og at det han kontrasterer nok er mer nyansert enn det som fremg\u00e5r i kapitlet; p\u00e5 den annen side har sikkert Hamilton villet forenkle og kontrastere for \u00e5 \u00abmake a point\u00bb)<\/p>\n

Hamilton beskriver videre biografens gjerning som \u00aben oppdagelsesreise, ikke for biografen selv, men p\u00e5 vegne av andre\u00bb. Han ber\u00f8rer ogs\u00e5 andre temaer som alltid er viktig i forskning: unng\u00e5 \u00e5 lete etter \u00abdata\u00bb som st\u00f8tter forforst\u00e5elsen; v\u00e6r \u00e5pen; let etter data som utfordrer forforst\u00e5elsen.<\/p>\n

Kontrasteringen mellom historiker og biograf er ikke over. Hamilton kontrasterer historikerens trening i \u00e5 \u00aboppn\u00e5 distanse\u00bb til sitt forskningsobjekt, som en fordel, hvor nettopp viktigheten av objektivitet er internalisert, mens biografens st\u00e5sted er mer utfordrende, i det biografens grunnholdning nettopp er at distanse b\u00f8r unng\u00e5s. Distanse vanskeliggj\u00f8r innsikt i mennesket som biograferes.<\/p>\n

Videre fremholder Hamilton tre hensyn som viktige. Disse dreier seg om kilder. Det kan se ut til at han fremholder sekund\u00e6rkilder den fremste, det vil si allerede publisert materiale om et menneske. Dernest prim\u00e6rkilder, det vil si upublisert materiale fra for eksempel personlige arkiver. Til sist muntlige bevis, alts\u00e5 intervjuer med personer som stod den biograferte n\u00e6r \u2013 som alts\u00e5 ogs\u00e5 er upublisert materiale inntil det kommer p\u00e5 trykk.<\/p>\n

Knyttet til kilder beskriver Hamilton en Oxford-ber\u00f8mthet som visstnok foraktet \u00abreserachers\u00bb og prim\u00e6rkilder. Vedkommendes oppfatning var at den virkelige forskergjerningen var \u00e5 tolke materialet, ikke \u00e5 \u00abfinne det frem\u00bb. Det kunne andre ta seg av.<\/p>\n

(det kunne v\u00e6re fristende \u00e5 kommentere dette ogs\u00e5, spesielt i lys av at gjenfinning ogs\u00e5 inneb\u00e6rer tolkning, b\u00e5de i form av valget av det som letes frem og i form av formidlingen av det som er funnet, men n\u00e5 er ikke dette en analyse, s\u00e5\u2026.nei)<\/p>\n

Hamilton selv erkl\u00e6rer at han verdsetter muntlige bevis; disse tjener riktignok ikke som \u00abobjektive bevis\u00bb, men mer som \u00abpersonlige vitnesbyrd\u00bb. Her indikerer Hamilton at han verdsetter det narrative i kildematerialet. I tillegg, sier han, kan intervjuer med slike prim\u00e6rkilder som stod den biograferte n\u00e6r, bidra til at biografen kan komme til \u00e5 f\u00e5 tilgang til skriftlig kildemateriale som ingen har sett tidligere. Hamilton har alts\u00e5 en strategisk tiln\u00e6rming til kildebruk.<\/p>\n

Videre fortsetter Hamilton \u00e5 kontrastere ulike kjente biografers tiln\u00e6rming til kilder: noen foretrekker \u00abobjektive\u00bb kilder; andre verdsetter \u00absubjektive\u00bb kilder mer.<\/p>\n

Han tar igjen opp tr\u00e5den med kildebruk og viser til at han tidligere var blitt anbefalt \u00e5 skaffe seg en research assistant n\u00e5r han skulle fremskaffe kilder til en biografi. Hamilton nektet imidlertid dette, ettersom han ans\u00e5 at forskergjerningen var \u00e5 v\u00e6re tett p\u00e5 kilder, ikke bare tolke det andre hadde funnet frem.<\/p>\n

S\u00e5 bruker Hamilton mange avsnitt p\u00e5 \u00e5 berette historien om den britiske historikeren David Irving, som er kjent som \u00abholocaustfornekter\u00bb. Denne historien later det til at Hamilton beretter nettopp for \u00e5 illustrere uredelighet i forskning, hvor nettopp Irving selv ble d\u00f8mt for uredelighet samt for \u00e5 ha produsert falske vitnesbyrd, etter f\u00f8rst \u00e5 ha stevnet en amerikansk historiker som betegnet Irvings egen forskning som uredelig.<\/p>\n

(i kommentar bemerket: beretningen om Irving-saken var spennende og interessant lesning, men det er allikevel litt pussig at Hamilton, i en \u00abl\u00e6rebok\u00bb om biografi, n\u00e6rmest inntar biografens rolle n\u00e5r han beskriver Irving\u2026.kan dette ha v\u00e6rt tilsiktet?)<\/p>\n

(i tillegg bruker Hamilton mye plass, n\u00e6rmest en tredjedel av kapitlet, p\u00e5 \u00e5 beskrive b\u00e5de de \u00f8konomiske konsekvensene og andre konsekvenser for b\u00e5de den amerikanske forskeren og dennes forlegger, og jeg griper meg i \u00e5 sp\u00f8rre meg selv om dette ikke er \u00e5 introdusere nettopp det Hamilton selv mener at ikke skal v\u00e6re i fokus \u2013 nemlig den sterke betoningen av kontekst og ytre omstendigheter\u2026.)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sammendrag av Nigel Hamiltons \u00abResearching your Subject\u00bb (ca 2 sider) Hamilton \u00e5pner kapitlet med \u00e5 betone hvor viktig research er for den biografiske sjangeren. Han hevder at research er \u00aboptional\u00bb for andre disipliner innen for \u00abkunsten\u00bb, men derimot uunnv\u00e6rlig for biografen. I motsetning til fiksjonsforfatteren er biografens hovedform\u00e5l \u00e5 frembringe verifiserbar sannhet. Han kontrasterer deretter […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-106","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/106","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=106"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/106\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":107,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/106\/revisions\/107"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=106"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=106"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=106"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}