{"id":36,"date":"2017-09-10T15:35:14","date_gmt":"2017-09-10T15:35:14","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?page_id=36"},"modified":"2017-10-05T12:11:31","modified_gmt":"2017-10-05T11:11:31","slug":"refleksjonslogg-1","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/innforingsemne\/refleksjonslogg-1\/","title":{"rendered":"Refleksjonslogg 1"},"content":{"rendered":"

Tore Pedersen \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Faglogg, samling 2<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er litt ukjent med hvordan fagloggen skal skrives, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver meg litt frem her. N\u00e5r jeg vinner mer erfaring med \u00e5 skrive faglogg, vil loggen bli mer \u201driktig\u201d samt ogs\u00e5 mer praktisk anvendbar for meg, slik jeg vil ogs\u00e5 kunne l\u00e6re mer av de refleksjonene jeg skriver i loggen etter hvert som jeg skriver og etter hvert som refleksjonene melder seg ogs\u00e5 utenfor skriveprosessen. Rasjonalet bak loggene er vel at disse skal danne grunnlaget for den kritiske artikkelen (?), og da passer det godt \u2013 i alle fall for meg \u2013 \u00e5 drive litt \u00abtenkeskriving\u00bb eller \u00abinnadrettet\u00bb skriving i loggsammenheng, for s\u00e5 \u00e5 stramme opp teksten n\u00e5r den skal inng\u00e5 i den kritiske artikkelen om egen tekst.<\/p>\n

S\u00e5 dette er alts\u00e5 refleksjoner jeg har gjort meg underveis med arbeidet\u2026\u2026.<\/p>\n

Initielt bommet jeg litt p\u00e5 den pastisjen vi skulle skrive til f\u00f8rste samling. Jeg hadde forberedt meg p\u00e5 \u00e5 skrive en pastisj over \u00abHavboka\u00bb, ettersom dette var kommunisert generelt (men sikkert ikke spesifikt) p\u00e5 nettsiden til studiet. Jeg leste derfor Havboka og forberedte meg p\u00e5 \u00e5 lage en pastisj over denne. N\u00e5 synes jeg vel at Havboka i seg selv ogs\u00e5 har noen av pastisjens karakteristika, og jeg sammenligner den litt med Bill Brysons \u00abEn kort historie om nesten alt\u00bb, som er en vidtomspennende og n\u00e6rmest tankevandrende bok som s\u00f8ker \u00e5 forklare det forfatteren st\u00f8ter p\u00e5 (eller velger \u00e5 st\u00f8te p\u00e5) underveis i sin skriving om ulik tematikk. Slett ikke ulikt Morten Str\u00f8ksnes, slik jeg tolker boka hans. Men vipps, s\u00e5 fikk jeg mail fra HSN, og det var ikke Str\u00f8ksnes, men Halvorsen som skulle pastisjiseres\u2026.s\u00e5nn kan det g\u00e5.<\/p>\n

Da jeg leste Halvorsens tekst oppfattet jeg den som litt mer fors\u00f8ksvis forf\u00f8rende enn hva hun selv ga uttrykk for p\u00e5 foredraget i biblioteket p\u00e5 Bakkenteigen. Skrivestrategien hennes er god, synes jeg. Hun tar utgangspunkt i fenomen og tematikk som folk er opptatt av, som kosthold, \u00f8konomi, liv og d\u00f8d, samliv. Hun b\u00e5de reflekterer over dette selv gjennom sine egne tanker om tematikken, samt henter inn det som i godt akademisk spr\u00e5k kalles erfaringsbasert kunnskap, alts\u00e5 hvordan folk som \u00abst\u00e5r i\u00bb tematikken opplever dette. S\u00e5 s\u00f8ker hun r\u00e5d fra forskere og allmenn tilgjengelig statistikk, og gj\u00f8r slik sett en \u00abforskningsbasert\u00bb vri ogs\u00e5. Dette fungerer bra synes jeg, men Halvorsen er samtidig ogs\u00e5 selektiv i hvordan hun velger ut b\u00e5de egne refleksjoner og andres erfaringer, samt hvem hun velger \u00e5 \u00abh\u00f8re p\u00e5\u00bb av forskerrepresentanter. Da blir boken etter mitt syn mer underholdningspreget og mer forf\u00f8rende enn hvordan den kunne ha v\u00e6rt.\u00a0 Men heldigvis: Halvorsen hadde et sv\u00e6rt \u00e6rlig syn p\u00e5 dette under foredraget: Hun beskrevet prosjektet sitt som \u00abinfotainment\u00bb og da falt selvsagt brikkene p\u00e5 plass \u2013 i alle fall for meg, som er litt treig n\u00e5r det gjelder \u00e5 \u00ablese\u00bb (eller avkode) sjangere som tilsynelatende handler om noe (for eksempel kunnskap), men egentlig er ment \u00e5 handel om noe annet (for eksempel underholdning). Jeg er litt enkel s\u00e5nn\u2026.<\/p>\n

Min strategi ble derved ogs\u00e5 kopiere Halvorsens struktur i min pastiasj: noen allmenne fenomen; egne refleksjoner; andres erfaringer; samt fors\u00f8ksvis noe om hva \u00abforskningen sier\u00bb, selv om dette egentlig blir for \u00ablett\u00bb (i betydningen ikke tungt nok); og til sist noen fors\u00f8ksvise kommentarer. Denne strukturen fikk jeg til, men jeg fikk ikke til \u00e5 lage en elegant flyt i det. De ulike bolkene i strategien kom hver for seg, ikke flettet i hverandre, slik Halvorsen gjorde. Jeg skrev om forholdet mellom \u00abkategorier\u00bb og \u00abvarians\u00bb, alts\u00e5 at man generelt har en tendens til \u00e5 ville skape kategorier av noe som er komplekst, og derved se bort fra at kategorier stort sett er konstruksjoner (i alle fall i den sosiale verden) samt derved ses helt bort fra den variansen som selvsagt finnes i alt som eksisterer. Ingen typisk tekst som har underholdningsverdi, men min agenda er egentlig ikke \u00e5 underholde, men derimot fors\u00f8ke \u00e5 bevisstgj\u00f8re. D\u00e5rlig salgspotensiale, med andre ord\u2026.. Men jeg fors\u00f8kte \u00e5 forholde meg til det jeg oppfattet at var Halvorsens \u00aboriginale mal\u00bb og kopierte \u00abmalen\u00bb s\u00e5 godt jeg kunne. Slik sett m\u00e5 det ha v\u00e6rt innafor, men selvsagt med ulike grader av vellykkethet\u2026..<\/p>\n

Opplesingen av teksten var interessant. Da jeg leste teksten hos Norunn, ble jeg overrasket over at den ble oppfattet som morsom. Det var jo slett ikke meningen da jeg skrev den. Ikke trodde jeg den hadde noe potensiale for \u00e5 v\u00e6re morsom heller. Men jeg er n\u00e6rsynt og brukte derfor lommelykta p\u00e5 mobilen for \u00e5 lese. I tillegg satte jeg p\u00e5 \u00abtimer\u00bb for ikke \u00e5 g\u00e5 over tida. Jeg var ogs\u00e5 litt nerv\u00f8s, s\u00e5 opplesningen kan derfor ha v\u00e6rt \u00ablettere hektisk\u00bb. Til sammen kan dette ha bidratt til at teksten ble annerledes muntlig enn skriftlig.<\/p>\n

(dette var kun min subjektive opplevelse, men uansett var det veldig hyggelig at teksten ble oppfattet som morsom \u2013 for det sier jo noe om hva man tilsiktet eller utilsiktet kan komme til \u00e5 tilf\u00f8re sin egen tekst om man skulle presenterer den i annet enn skriftlig format)<\/p>\n

Skrivegruppa og skrivel\u00e6rer var ogs\u00e5 en konstruktiv ting. Jeg fikk innspill til min egen tekst som jeg ikke en gang hadde tenkt p\u00e5 selv. B\u00e5de gruppa og l\u00e6rer ga gode innspill om hvordan jeg kunne vinkle annerledes, flytte tekst, betone enkelte tekstdeler mer, forklare og utdype. Dette gjorde at jeg fikk hjelp til \u00e5 stille meg utenfor min egen tekst og diskutere den som tekst, istedenfor som noe som vedr\u00f8rte meg som person. Mer akademisk. Bra. Selv fikk jeg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det samme med de \u00f8vrige i gruppa. Veldig interessant \u00e5 lese de andres tekster, og i tillegg hyggelig, samt ogs\u00e5 veldig nyttig (huff, jeg liker ikke ordet \u00abnyttig\u00bb, men det f\u00e5r passere) for egen l\u00e6ring.<\/p>\n

Til samling 2 valgte jeg personlig essay fremfor reiseskildring. Jeg tror vel at formatet reiseskildring og personlig essay kan v\u00e6re \u00aboverlappende\u00bb i den forstand at begge kan ha innhold som treffer begge sjangerkategorier. Carsten Jensen er vel kanskje et eksempel p\u00e5 dette. Jeg har lest hans to f\u00f8rste reiseskildringer og oppfatter disse mer som essayistiske enn som rene reiseskildringer (uten at jeg har dykket veldig presist ned i sjangerkjennetegnene for reiseskildringer).<\/p>\n

Men alts\u00e5, jeg har fors\u00f8kt \u00e5 ta utgangspunkt i et fenomen og drodle rundt sp\u00f8rsm\u00e5l, undringer, tanker om fenomenet. Fors\u00f8kt \u00e5 veksle mellom fenomenet i tid, samt fors\u00f8kt \u00e5 veksle mellom ulike steder. Lagt vekt p\u00e5 undringen, unng\u00e5tt \u00e5 konkludere, men latt tanker henge litt igjen i luften, slik at leseren selv kan drodle videre. Jeg har (muligens vellykket, muligens ikke), fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ha fokus p\u00e5 meg selv. Min tolkning er at essayisten skal bruke seg selv for \u00e5 belyse et fenomen. Det er ikke essayisten som person som skal v\u00e6re i fokus, men derimot fenomenet. Personlige erfaringer m\u00e5 derfor beskrives slik at de st\u00f8tter det som er form\u00e5let med essayet, alts\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re fokus p\u00e5 fenomenet.<\/p>\n

(Det er jo ingen som er interessert i meg som person \u2013 i alle fall s\u00e5 lenge jeg ikke har v\u00e6rt deltaker i Farmen, Robinson eller Paradise Hotel. Eller har blogget om alle mine kvaler n\u00e5r jeg skal g\u00e5 og handle undert\u00f8y eller blogget om alt mulig som jeg ikke har den ringeste peiling p\u00e5\u2026\u2026gammel (vel, ja relativt alts\u00e5) er jeg ogs\u00e5, og det er jo i alle fall intet pluss for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet om sin egen person\u2026.. Men s\u00e5 er det jo heller ikke min egen person jeg er interessert i \u00e5 kommunisere, s\u00e5 det passer utmerket \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde fokus p\u00e5 et fenomen.)<\/p>\n

Jeg tror at jeg i alle fall til en viss grad har f\u00e5tt til dette i det personlige essayet jeg skrev. N\u00e5 er det slett ikke slik at jeg p\u00e5 noen m\u00e5te er forn\u00f8yd med det jeg har skrevet, men jeg f\u00e5r det ikke til \u00e5 bli bedre akkurat i den fasen jeg er i skrivearbeidet n\u00e5. M\u00e5 f\u00e5 det litt p\u00e5 avstand og m\u00e5 f\u00e5 noe input.<\/p>\n

Det jeg synes er spesielt vrient, er \u00e5 unng\u00e5 at essayet blir for mye \u00abtenkeskriving\u00bb, alts\u00e5 det flere i pensumlitteraturen beskriver som en \u00abskapende og l\u00e6rende prosess\u00bb. Det er jo vel og bra at jeg kan tenkeskrive til meg selv, for \u00e5 si det slik, men jeg oppfatter at man m\u00e5 ta kontroll over skriveprosessen og bruke de litter\u00e6re virkemidler som skal til for \u00e5 sette leseren og leserens mulige behov i fokus. Jeg sliter litt med \u00e5 klare \u00e5 skille \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r jeg leser essays \u2013 mellom den \u00abtenkeskrivende\u00bb teksten og den \u00abendelige\u00bb teksten. Jeg antar jo at gode essayister klarer \u00e5 stille seg utenfor sin egen skriveprosess og ta kontroll p\u00e5 det som skal bli den endelige teksten, men der er ikke jeg. I alle fall ikke enn\u00e5. Men kanskje kommer jeg dit. P\u00e5 den annen side sies det jo ogs\u00e5 at man kan ha ulike strategier i skriving. Noen kan begynne p\u00e5 et \u00aboverordnet niv\u00e5\u00bb og jobbe seg ned i detaljskriving av tekst, mens andre skriver \u00abp\u00e5 mikroniv\u00e5\u00bb og s\u00e5 \u00abl\u00f8fter\u00bb dette etterp\u00e5, slik at det inng\u00e5r forst\u00e5elig i den overordnede planen. Dette er uvant. Selv har jeg skrevet vitenskapelige artikler innenfor et stramt format, men dette er ogs\u00e5 vanskelig \u2013 spesielt n\u00e5r man g\u00e5r litt \u00abutenfor\u00bb den sjangeren man er komfortabel med. S\u00e5 jeg sl\u00e5r meg til t\u00e5ls med at den skrivingen vi driver med n\u00e5 \u2013 i dette programmet \u2013 ogs\u00e5 er noe som m\u00e5 l\u00e6res og at l\u00e6ringen m\u00e5 foreg\u00e5 gjennom \u00ab\u00e5 gj\u00f8re\u00bb mer enn \u00e5 \u00abforst\u00e5 utenfra\u00bb. Eller, for \u00e5 si det p\u00e5 NOKUTsk (jeg tenker p\u00e5 \u00abstandardiseringen\u00bb av l\u00e6ring i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk): Det er ikke tilstrekkelig med (distansert) kunnskap om skriving; det er enda viktigere med ferdigheter \u2013 man m\u00e5 alts\u00e5 beherske skrivekunsten (som eksempel: det er viktig \u00e5 ha den kunnskapen som skal til for \u00e5 gi hjerte-lungeredning til en person som ikke har puls og som ikke puster, men denne kunnskapen hjelper ikke hvis man ikke ogs\u00e5 samtidig har de n\u00f8dvendige ferdighetene \u2013 alts\u00e5 at man er i stand til \u00e5 gj\u00f8re utf\u00f8re hjerte-lungeredning). I mitt hode: skriving er dels vitenskap og dels kunstform.<\/p>\n

Andre refleksjoner jeg har om skriveprosessen forel\u00f8pig, er disse, som delvis er gjentagende, men delvis er utformet slik nettopp fordi jeg fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 min egen skrivestrategi\u2026..:<\/p>\n

Utfordringen er \u00e5 klare \u00e5 forme min egen tematiske tekst slik at den blir essayistisk, uten at dette virker for kl\u00f8nete eller p\u00e5fallende. Jeg tror det kreves skriving og trening for \u00e5 f\u00e5 til dette, og sl\u00e5r meg til t\u00e5ls med at dette er noe som m\u00e5 \u201dinn\u201d i b\u00e5de hodet og fingrene, slik at det blir en bevisstgj\u00f8ring om hvilket \u201dmindset\u201d man har n\u00e5r man skriver, samt bevissthet om hvilke spr\u00e5klige virkemidler man benytter.<\/p>\n

Gjennom skrivingen har ogs\u00e5 jeg erfart, slik pensumlitteraturen beretter om, at skriving er en skapende prosess. Flere ganger har jeg satt meg ned for \u00e5 \u201dskrive tankene ut\u201d p\u00e5 tastaturet, men hver gang opplever jeg noen \u201dsperrer\u201d og vanskeligheter. Spesielt er det slik at det som var klart i hodet, blir ulogisk og uklart n\u00e5r jeg fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 det ned p\u00e5 tastaturet. Samtidig opplever jeg at tid er en betydningsfull faktor; n\u00e5r jeg f\u00e5r satt av tilstrekkelig tid \u2013 og da dreier det seg om i hvert fall flere sammenhengende timer \u2013 skjer det noe. Da kommer p\u00e5 en m\u00e5te strukturen og formuleringene til \u201dtil meg\u201d uten at jeg kan forklare hvordan. Det er jo ikke slik at det jeg skriver er formfullendt p\u00e5 noen m\u00e5te, men det blir i alle fall bedre \u2013 tror jeg \u2013 enn n\u00e5r jeg ikke har mange sammenhengende timer hvor jeg jobber konsentrert om teksten.<\/p>\n

Det jeg strever mye med, er struktur og en overordnet strategi for teksten. Jeg har p\u00e5 en m\u00e5te hengt meg litt opp i enkeltformuleringer, setninger og avsnitt, men f\u00e5r liksom ikke helt til den overordnede strukturen. Jeg tror tiln\u00e6rmingen min er litt for mye \u201dbottom up\u201d og for lite \u201dtop down\u201d for \u00e5 bruke et fors\u00f8ksvis forst\u00e5elig begrep om hvordan jeg jobber. Men samtidig tenker jeg at det kanskje er mulig \u00e5 f\u00e5 til noe p\u00e5 denne m\u00e5ten ogs\u00e5 \u2013 i tillegg til at jeg fors\u00f8ker \u00e5 bli bedre p\u00e5 \u00e5 tenke strategisk og overordnet. Selv om jeg synes \u201dmin n\u00e5v\u00e6rende m\u00e5te\u201d \u00e5 skrive p\u00e5 er litt uegnet for \u00e5 v\u00e6re virkelig effektiv, opplever jeg i alle fall at det etter hvert danner seg en slags struktur i det jeg skriver. Hvis jeg sammenholder dette med hva pensumlitteraturen sier om skriving, kan det virke som at jeg starter med \u00e5 skrive direkte, kreativt og refleksjonsbasert \u2013 uten noen egentlig overordnet plan \u2013 og at jeg deretter fors\u00f8ker \u00e5 forme den samme teksten slik at det etter hvert danner seg en form for struktur. Alts\u00e5: Istedenfor at jeg f\u00f8rst skriver en slags tekst til \u201dmeg selv\u201d og deretter lager en ny, strukturert tekst p\u00e5 bakgrunn av refleksjonsnotatene, ser det ut til at jeg omformer teksten underveis, slik at den p\u00e5 en m\u00e5te omdannes til den endelige teksten.<\/p>\n

Den erfaringen jeg har gjort meg med hensyn til tematikk, er at jeg har veldig lyst til \u00e5 skrive om noe som problematiserer kunnskap. Alts\u00e5 hva kunnskap er, hvordan kunnskap oppfattes, og hvilke former for kunnskap som finnes. Det finnes mange innganger til dette, men jeg har f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt opptatt av skillet mellom vitenskapsgrener som ikke bruker empiri (f eks logikk, matematikk) og de grenene som trenger empiri for \u00e5 fastsl\u00e5 kunnskap (f eks adferdsvitenskapene). I denne sammenhengen har jeg for eksempel v\u00e6rt opptatt av at \u201dScience\u201d gir en type kunnskap eller sannhet, mens \u201dArts\u201d gir en annen type sannhet. Begge er selvf\u00f8lgelig verdifulle, men p\u00e5 hver sin m\u00e5te, og det er viktig at folk vet hvilken sannhet eller kunnskap hver enkelt gren \u201dtilbyr\u201d, slik at de ikke forveksler disse sannhetene.<\/p>\n

Noen ganger er det slik at man \u201davdekker\u201d en sannhet, mens man i andre tilfeller \u201dskaper\u201d en sannhet. Det er viktig at man ikke tror at man avdekker hvis man i realiteten skaper, og vice versa.<\/p>\n

Pensumlitteraturen er til stor glede og nytte for meg. Jeg har lest de fleste tekstene i f\u00f8lge pensumplanen frem mot neste samling og jeg har ogs\u00e5 lest alt det i kompendiet som er beregnet p\u00e5 neste samling.<\/p>\n

Som sagt, fagloggkonseptet er litt uvant og jeg er litt usikker p\u00e5 hva jeg skal skrive. Hittil har jeg skrevet litt etter innfallsmetoden. Sannsynligvis er det ogs\u00e5 her n\u00f8dvendig \u00e5 ha interaksjon med andre lesere i prosessen, selv om den kritiske artikkelen om egen tekst i mindre grad blir gjenstand for diskusjoner (?). Jeg gleder meg i alle fall til samlingen og til \u00e5 diskutere b\u00e5de mine og andres tekster. Jeg ser at b\u00e5de det \u00e5 bruke tid for meg selv samt det \u00e5 snakke med andre om tekstene er verdifullt. At det er en slags dialogisk prosess, for \u00e5 fors\u00f8ke meg p\u00e5 noen av begrepene fra pensumlitteraturen. Min faglogg er i essayistisk tradisjon: jeg pr\u00f8ver\u2026.<\/p>\n

Litteraturen som omhandler metaforer er interessant og jeg klarer fint \u00e5 relatere den til mitt eget fagfelt. Spesielt er det interessant hvordan metaforer etter hvert internaliseres og integreres i en diskurs, slik at de ikke lenger er \u201deksterne\u201d hjelpemidler, men derimot det som brukes for \u00e5 uttrykke et fagomr\u00e5de.<\/p>\n

Den essayisten jeg synes virker mest inspirerende er for \u00f8vrig Jon Hellesnes (som muligens ikke er p\u00e5 pensum?). Dette kan jeg relatere til mitt eget fagfelt og mine egne interesser. Selv synes jeg at man kan risikere \u00e5 \u201dskape\u201d sannheter i for stor grad dersom man er for mye \u201dstoryteller\u201d. Spesielt er dette relatert til Fl\u00f8s artikkel, som handler om at: hvis den sannheten man skaper, ikke aksepteres av den populasjonen man beskriver, s\u00e5 blir det et validitetsproblem. Slik jeg forst\u00e5r Fl\u00f8, kritiserer han akademia for \u00e5 \u201dskape\u201d sannheter som forskningsobjektet ikke kjenner seg igjen i. Problemet, hvis man kan kalle det et problem, er at ogs\u00e5 Fl\u00f8 kan oppfattes som litt forf\u00f8rerisk i sin stil; hans empiri er veldig begrenset (n\u00e6rmest N=1) og han er ogs\u00e5 litt \u201dstoryteller\u201d. P\u00e5 samme m\u00e5te som Fl\u00f8 s\u00e5r tvil om hvorvidt akademia har tolket bygda korrekt, hvem kan si hvorvidt Fl\u00f8s egen historie er representativ for hele bygdefolket? Og for alle kommunale instanser som behandler bygge- og rives\u00f8knader? Dersom Fl\u00f8s beretning er noe som virkelig uttrykker forskningsobjektets (totalpopulasjonen i \u201dbygda\u201d) virkelighetsforst\u00e5else, er den jo selvsagt valid. Men problemet er jo ogs\u00e5 at Fl\u00f8 selv kanskje skaper en sannhet som f\u00e5r innpass i bygda p\u00e5 bakgrunn av at det er en flott beretning; folk slutter seg kanskje til den nettopp fordi det er en flott beretning. Men det skal han virkelig ha: Han har v\u00e6rt veldig god til \u00e5 \u00abmake a point\u00bb med sin m\u00e5te \u00e5 skrive p\u00e5 og han har utfordret formatet i vitenskapelige tekster. Riktignok har han ikke det samme empiriske underlaget som for eksempel kj\u00f8nnsforskerne hadde p\u00e5 70-tallet, da man brukte kvantitative metoder og statistikk til \u00e5 avdekke og \u00abvise frem\u00bb kj\u00f8nnsulikheter og deretter spurte: \u00abHvorfor er det slik og hva gj\u00f8r vi med dette?\u00bb. Nei, Fl\u00f8 har et mer begrenset empirisk underlag (ja, det er dumt \u00e5 si det, men igjen: N = 1), men han skaper interesse for noe som folk vanligvis ikke er klar over. Forskning avdekker ikke kun den virkeligheten som er; den \u00abskaper\u00bb ogs\u00e5 en ny virkelighet der hvor den ikke tidligere finnes, i den forstand at forskning ogs\u00e5 kan v\u00e6re en performativ virksomhet som bidrar til en selvoppfyllende profeti: Hvis vi «kj\u00f8per» forskningens «beretning», bidrar vi selv til \u00e5 opprettholde den nye virkeligheten som er skapt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tore Pedersen \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Faglogg, samling 2   Jeg er litt ukjent med hvordan fagloggen skal skrives, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver meg litt frem her. N\u00e5r jeg vinner mer erfaring med \u00e5 skrive faglogg, vil loggen bli mer \u201driktig\u201d samt ogs\u00e5 mer praktisk anvendbar for meg, slik jeg vil ogs\u00e5 kunne l\u00e6re mer av de refleksjonene […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"parent":17,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-36","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/36","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=36"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/36\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":83,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/36\/revisions\/83"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}