{"id":32,"date":"2017-09-10T15:34:07","date_gmt":"2017-09-10T15:34:07","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?page_id=32"},"modified":"2017-10-05T12:06:33","modified_gmt":"2017-10-05T11:06:33","slug":"skriveoppgave-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/innforingsemne\/skriveoppgave-2\/","title":{"rendered":"Skriveoppgave 2"},"content":{"rendered":"

Tore Pedersen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Personlig essay, samling 2<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

[Strategi for skrivearbeidet, slik jeg har tolket pensumlitteraturen: f\u00f8rst et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en innledende stemning; utgangspunktet for essayet er et fenomen; deretter sp\u00f8rsm\u00e5l; undring; fors\u00f8ksvis belysning av fenomenet fra ulike perspektiver; veksling mellom steder; veksling mellom tider; veksling mellom mulige forklaringer; essayet skal ikke handle om den som skriver, men om skriverens undring over et fenomen; bruke seg selv og sine tanker i fenomenets tjeneste, uten at det er en selv som er i fokus; til sist ingen konklusjoner, kun oppsummerende undring] <\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

[Min \u00abbestilling\u00bb: Har jeg klart \u00e5 inkorporere de essayistiske kjennetegnene i teksten? Er temaet av interesse uavhengig av skrivem\u00e5ten? Er skrivem\u00e5ten egnet til \u00e5 skape interesse for temaet? \u2026.. tanker og innspill vil b\u00e5de hjelpe meg til b\u00e5de \u00e5 velge tematikk som det er interesse for samt \u00e5 bruke de riktige tekstlige virkemidlene for tematikken\u2026..]<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Flere virkeligheter<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Jeg vet ikke s\u00e5 mye om Bletchley Park, bare at dette var stedet som under andre verdenskrig skulle komme til \u00e5 bli et av Storbritannias hemmelige v\u00e5pen i kampen mot Tyskland. Jeg er ikke lokalkjent i omr\u00e5det, og jeg er litt usikker p\u00e5 gangavstanden fra togstasjonen til Bletchley. Derfor har jeg valgt et altfor tidlig tog fra London, slik at jeg ikke risikerer \u00e5 komme for sent til foredraget og den guidete turen gjennom museet. Dette tidlige toget har jeg valgt til tross for at jeg har med meg b\u00e5de mobil og nettbrett p\u00e5 reisen, og slik sett b\u00e5de kunne ha sjekket togets ankomsttid i rutetabellen p\u00e5 British Railways sine nettsider, samt ogs\u00e5 gangavstanden fra togstasjonen til Bletchley Park i Google Maps. Museets nettsider ville sannsynligvis ogs\u00e5 ha inneholdt veibeskrivelse for publikum, om jeg hadde sett n\u00f8ye nok etter dette. I stedet tok jeg et tidlig tog fra London. Hvorfor, vet jeg ikke. Kanskje jeg er en av dem som finner den moderne teknologien p\u00e5trengende, fordi jeg er altfor tilgjengelig til alle d\u00f8gnets tider? Fordi jeg aldri har fri? Kanskje jeg har en forestilling om at livet kunne v\u00e6rt annerledes hvis jeg ikke alltid hadde v\u00e6rt tilkoblet og tilgjengelig \u2013 og hatt tilgang til all verdens s\u00f8kemotorer og oppslagsverk? Vel, uansett hvordan jeg er skrudd sammen, har jeg n\u00e5 ankommet Bletchley veldig mye tidligere enn jeg hadde beh\u00f8vd, s\u00e5 jeg har tilsvarende rikelig med tid f\u00f8r orienteringsforedraget og den etterf\u00f8lgende guidete turen gjennom museet. Det er skyfritt og varmt og luftig utenfor museet. Ikke fuktig og trykkende, slik London ofte kan v\u00e6re, selv p\u00e5 p\u00e5 godv\u00e6rsdager. S\u00e5 jeg setter meg p\u00e5 en benk og tar frem min medbragte flaske med smakstilsatt vann. Jordb\u00e6r, smaker det. Svak jordb\u00e6rsmak. Det er i grunnen deilig \u00e5 sitte her ute i det gode v\u00e6ret, i landlige og vakre omgivelser, i en slags engelsk hage, og drikke vann med jordb\u00e6rsmak. Kanskje var det dette jeg ubevisst hadde planlagt for meg selv? At jeg uten \u00e5 v\u00e6re klar over det, hadde skj\u00f8nt at det ville komme til \u00e5 v\u00e6re fint v\u00e6r, og at det ville finnes et sted her ute, hvor jeg kunne sitte og nyte formiddagen, i selvvalgt stillhet?<\/p>\n

Foredragsholderen er en kunnskapsrik mann. Han forteller at han selv har tjenestegjort innenfor noe som ligner p\u00e5 den virksomheten som ble drevet i Bletchley Park under krigen \u2013alts\u00e5 innhenting og dekoding av radiosignaler og tapping av telefonsamtaler og slikt i statens tjeneste \u2013 men at han ble pensjonert i fjor og n\u00e5 holder foredrag og guidete turer i museet, fordi han kjenner denne virksomheten godt. Han forteller en fascinerende historie om det arbeidet som ble drevet her: Tyskland hadde bygget en avansert kodemaskin som ble brukt til kommunikasjon mellom sentrale staber og de stridende avdelingene ute, b\u00e5de p\u00e5 land og i lufta samt p\u00e5 sj\u00f8en \u2013 og under. Maskinen bar navnet Enigma. Denne maskinen representerte et stort problem for Storbritannia, fordi de krypterte meldingene som ble sendt mellom de tyske avdelingene gjorde det umulig \u00e5 avdekke n\u00e5r og hvor de tyske angrepene ville finne sted. Britene var oppr\u00e5dd i kampen mot fienden og noe m\u00e5tte gj\u00f8res. Det var den unge matematikeren Alan Turing som skulle vise seg \u00e5 bli sentral i arbeidet med \u00e5 redde Storbritannia. Turing ble rekruttert til \u00e5 arbeide ved Bletchley Park og arbeidet lenge med \u00e5 konstruere en slags \u00abantagonist-maskin\u00bb, et \u00abmotstandsv\u00e5pen\u00bb: The Turing Bombe, som i samarbeid med menneskelig kunnskap og tekstanalyse ble i stand til \u00e5 dekode de tyske meldingene. Derved fikk britene et betydelig informasjonsovertak, ved at de p\u00e5 forh\u00e5nd kunne vite n\u00e5r og hvor de tyske angrepene ville finne sted.<\/p>\n

Det jeg kom til \u00e5 feste meg spesielt ved under foredraget og den guidete turen gjennom museet, var alle bes\u00f8kendes s\u00e6rskilte oppmerksomhet om Enigma-maskinen og det jeg oppfattet som en tilsvarende fascinasjon for denne maskinen. Museet hadde utstilt utgaver av maskinen p\u00e5 flere steder og det var temmelig folksomt rundt maskinene. Det var kanskje ikke s\u00e5 rart. Maskinen representerer noe \u00abskummelt\u00bb og vi har vel alle en viss fascinasjon for det som er skummelt, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder preferanse for kinofilmer og lesing av nyheter i dagsavisene og p\u00e5 nett. Men det som slo meg var at selve \u00abredningsmaskinen\u00bb \u2013 The Turing Bombe \u2013 ikke var gjenstand for noe s\u00e6rlig oppmerksomhet i det hele tatt. Det var alts\u00e5 den tyske krigsmaktens \u2013 det vil si fiendens \u2013 kodemaskin som tilsynelatende fikk den st\u00f8rste oppmerksomheten i museet. Hvorfor var det slik? Hva var det som gjorde at de bes\u00f8kende beundret og var s\u00e5 fascinert av et instrument som hadde bidratt til \u00e5 skape s\u00e5 mye d\u00f8d og s\u00e5 mange lidelser for den allierte krigsmakten under andre verdenskrig? Mens det instrumentet som p\u00e5 mange m\u00e5ter representerte \u00abredningen\u00bb n\u00e6rmest ble forbig\u00e5tt (bokstavelig talt) i stillhet?<\/p>\n

Dette inntrykket festet seg, og jeg tenker fortsatt p\u00e5 det med ujevne mellomrom. Ettersom krigshistorie ikke er mitt fagfelt, og jeg heller ikke har noen annen faglig tiln\u00e6rming jeg kan bruke for \u00e5 forst\u00e5 dette fenomenet, m\u00e5tte jeg la det ligge litt \u2013 men jeg glemte det ikke helt.<\/p>\n

P\u00e5 mitt arbeidssted er vi senere s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 utstilt en Enigma-maskin fra en historisk samling. Denne er plassert i en monter sentralt hos oss. B\u00e5de ansatte, studenter og bes\u00f8kende g\u00e5r forbi Enigma med \u00e6refrykt. De stanser alltid opp. Stemningen er andektig. Dette er en historisk gjenstand. Det er ingen kopi. Alle vet at nettopp denne kodemaskinen ogs\u00e5 har v\u00e6rt brukt til kommunikasjon som del av stridshandlinger under andre verdenskrig. Og jeg tenker igjen: Hvorfor denne fascinasjonen for en maskin som var fiendens fremste middel til \u00e5 kommunisere med stridende avdelinger om angrep b\u00e5de mot Norge og mot de allierte? Hvorfor ikke en tilsvarende beundring og fascinasjon for The Turing Bombe, som tross alt var den maskinen som var bidro til \u00e5 forkorte krigen \u2013 og derved krigens lidelser? Jeg forst\u00e5r fortsatt ikke hvorfor. Hvorfor kunne vi ikke ha hatt en Turing Bombe utstilt? Men hvis Enigma allikevel var der, slik den var i Bletchley Park, ville vel oppmerksomheten allikevel v\u00e6rt p\u00e5 den, og ikke p\u00e5 the Turing Bombe.<\/p>\n

Senere ble Bletchley Park gjort til \u00aballmennkunnskap\u00bb gjennom filmen The Imitation Game. I denne filmen var det ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 Enigma, men det var allikevel et tydeligere fokus p\u00e5 Alan Turing som menneske. Og p\u00e5 de betydelige utfordringene og anstrengelsene, b\u00e5de menneskelige og teknologiske, som ledet til utviklingen av The Turing Bombe. Selv om filmskaperne hadde sett noe annet \u2013 noe mer \u2013 enn bare Enigma, bar allikevel statusoppdateringene p\u00e5 sosiale medier preg av en beundring og fascinasjon for Enigma n\u00e5r folk fortalte at de hadde v\u00e6rt p\u00e5 kino og sett filmen. Hvorfor fortsatt Enigma? Hvorfor endte beretningen om mennesket Alan Turing, Bletchley Park og The Turing Bombe opp med igjen \u00e5 dreie seg om Enigma \u2013 denne g\u00e5tefulle maskinen med det g\u00e5tefulle navnet? Instrumentet som var fiendens redskap? Jeg forstod fortsatt ikke hvorfor.<\/p>\n

S\u00e5 kom jeg en dag, helt uten videre, til \u00e5 tenke p\u00e5 kristendommens symbol, Korset. Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 at dette Korset kanskje hadde noe til felles med Enigma: Mens Enigma var fiendens instrument i krigen mot de allierte, var Korset ogs\u00e5 et instrument som ble brukt til tortur og drap i en annen tid. Et instrument som ble brukt mot han som skulle komme til \u00e5 bli symbolet p\u00e5 kristendommen. Jesus bar korset p\u00e5 vei til Golgata og han d\u00f8de p\u00e5 korset. Korset er alts\u00e5 et torturinstrument og et drapsinstrument. Men allikevel er Korset de kristnes symbol, og det brukes og tilbes av kristne over hele verden. Det brukes av mange andre ogs\u00e5, for den saks skyld, om enn kanskje ikke med tilsvarende bevissthet eller med tilsvarende form\u00e5l. S\u00e5 vidt jeg vet er det ett unntak: Jehovas vitner tilber ikke Korset. Men etter hva jeg har h\u00f8rt skyldes ikke at dette at de ikke tilber torturinstrumentet som s\u00e5dan, men fordi de mener at Jesus ikke d\u00f8de p\u00e5 et kors, men derimot ble naglet fast til en loddrett stake eller p\u00e5le. Det kan alts\u00e5 se ut til at de har \u00abvalgt bort\u00bb korset som symbol fordi dette var det torturinstrumentet Jesus d\u00f8de p\u00e5, men fordi korset nettopp ikke<\/em> var det instrumentet Jesus d\u00f8de p\u00e5.<\/p>\n

Kanskje det er en sammenheng mellom Enigma og Korset? Eller kanskje ikke? I Enigmas tilfelle lurer jeg p\u00e5 om fenomenet skyldes en fascinasjon for det som er \u00abskummelt\u00bb og \u00abondt\u00bb, litt p\u00e5 samme m\u00e5te som vi alle har en fascinasjon for politibiler, brannbiler, massemordere i filmer og grusomme nyheter (nyheter er riktignok et n\u00f8ytralt begrep, men innholdet i nyhetene er sjelden lystige) p\u00e5 TV og i dagsavisene. Men n\u00e5r det gjelder korset, lurer jeg p\u00e5 om forklaringen kan v\u00e6re en annen. Alts\u00e5 ikke fascinasjon, men noe annet. Det ville jo v\u00e6re underlig om en hel trosbevegelse kollektivt skulle begynne \u00e5 tilbe et torturinstrument p\u00e5 grunn av en beundring og fascinasjon for det onde? Nei, det m\u00e5 v\u00e6re noe annet n\u00e5r det gjelder korset. Kan det ha noe med tilgivelse \u00e5 gj\u00f8re? Noe med \u00e5 vende det andre kinn til? Noe med n\u00e5de? Noe med \u00e5 allikevel elske det som ikke fortjener \u00e5 bli elsket? Noe med \u00e5 transformere det onde til noe godt?<\/p>\n

Tanken dukker opp igjen n\u00e5r jeg bes\u00f8ker \u00abThe Ground Zero Memorial and Museum\u00bb i New York City. I selve museet er det et tydelig fokus p\u00e5 redningsfolkene og ofrene, og intet fokus p\u00e5 det som for\u00e5rsaket lidelsene. Det var ingen terrorister og ingen v\u00e5pen avbildet eller utstilt. Det n\u00e6rmeste jeg kom, som kunne assosieres med de som utf\u00f8rte terroren eller deres instrumenter, var en del av det ene flyet. Jeg tror det var en del av en turbinmotor. Flyet var jo ikke konstruert for et terroranslag, og kunne derved vanskelig assosieres med de som utf\u00f8rte terroren. S\u00e5 alts\u00e5, intet om det som for\u00e5rsaket lidelsen, og det slo meg at her inneholdt utstillingene minner om \u2013 og eiendeler fra \u2013 de som d\u00f8de i anslaget. B\u00e5de de som d\u00f8de fordi de oppholdt seg i bygningene og de som d\u00f8de i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 redde dem. Likeledes var det ogs\u00e5 ved Ground Zero, utenfor museet, der hvor de to bygningene hadde st\u00e5tt, intet som kunne assosieres med de som utf\u00f8rte terroren. Hele Ground Zero var et omr\u00e5de som omkranset et minnesmerke \u2013 The Well of Tears \u2013 som besto av to store vannbr\u00f8nner plassert der hvor bygningene hadde st\u00e5tt. Ned i disse br\u00f8nnene str\u00f8mmet det vann, lik en uendelig str\u00f8m av t\u00e5rer. Derav navnet. Jeg kunne se inngraverte navn p\u00e5 de d\u00f8de, p\u00e5 ulike plaketter og langs veggene, og det var ogs\u00e5 skrevet minnekort om og brev til de d\u00f8de. Men igjen: Intet som kunne bringe tankene over p\u00e5 de som utf\u00f8rte terroren. Det samme s\u00e5 jeg senere samme \u00e5r, p\u00e5 krigsminnesmerkene i Washington DC. Her er det intet som assosieres med fienden. Intet som kunne assosieres med de eller det som hadde for\u00e5rsaket lidelse og d\u00f8d. Kun navneplaketter, h\u00e5ndskrevne lapper, meldinger og ytringer til ofrene. Minner om ofrene, og p\u00e5g\u00e5ende \u00absamtaler\u00bb med ofrene. Intet som kan assosieres med fienden. Ingen fascinasjon for gjenstander som bringer skade og d\u00f8d.<\/p>\n

Hva er det som skiller disse minnesmerkene i USA fra Enigma og Korset. Er det st\u00f8rrelsen og omfanget? Eller er det kanskje fordi amerikanere tenker annerledes enn europeere? Eller er det bare jeg som blander sammen fenomen som slett ikke h\u00f8rer sammen? Det m\u00e5 v\u00e6re noe som skiller disse fenomenene, uten at jeg enn\u00e5 klarer \u00e5 se hva det er. Kanskje er det en forskjell mellom de konkrete historiske hendelsene som n\u00f8dvendigvis m\u00e5 dokumenteres og kurateres p\u00e5 en \u00abordentlig m\u00e5te\u00bb i en museal virksomhet (minnesmerkene) og de menneskelige prosesser (for eksempel \u00e5 gjenskape korset) som i ikke p\u00e5 samme m\u00e5te er gjenstand for bevisst styring og kontroll. I alle fall inng\u00e5r museal virksomhet i en tradisjon og struktur som m\u00e5 forholde seg til noen spesifikke rammebetingelser, mens den kollektive menneskelige tanke p\u00e5virkes \u2013 kanskje eller kanskje ikke \u2013 av andre betingelser og derved er et menneskelig-kulturelt fenomen som er mindre kontrollerbart og derved lever sitt eget liv. Men var jeg religionshistoriker ville jeg kanskje oppdage at man p\u00e5 et helt bestemt tidspunkt, som f\u00f8lge av en helt spesifikk votering, vedtok at man skulle bruke korset som symbol\u2026.<\/p>\n

Senere kom jeg til \u00e5 undres over hvordan dette ville se ut i Auschwitz, minnesmerket etter konsentrasjonsleiren, som ligger utenfor byen Krakow i Polen. Jeg har aldri bes\u00f8kt Auschwitz selv, s\u00e5 jeg vet ikke eksakt hva dette minnesmerket inneholder. Kanskje vil det inneholde minner om de menneskene som arbeidet under tvang, og som d\u00f8de i konsentrasjonsleiren, men muligens vil det ogs\u00e5 inneholde de redskapene og torturinstrumentene \u2013 kanskje ogs\u00e5 drapsinstrumentene \u2013 som leiren bestod av. Men dette vet jeg jo ikke. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om det finnes tilgjengelige svar p\u00e5 akkurat det jeg er ute etter \u00e5 forst\u00e5, s\u00e5 jeg skulle gjerne v\u00e6rt og sett dette selv. Observert med egne \u00f8yne hvordan de bes\u00f8kende forholder seg til det de ser og opplever i Auschwitz. Men det er klart: museal virksomhet og menneskelige tankeprosesser er ikke umiddelbart sammenlignbare.<\/p>\n

Det jeg fortsatt undres over er allikevel: Hvorfor denne tilsynelatende beundringen og fascinasjonen for det onde i enkelte sammenhenger? Kristendommens symbol var opprinnelig et torturinstrument, mens den g\u00e5tefulle Enigma opprinnelig var den tyske krigsmaktens og derved fiendens kommunikasjonsmaskin. Begge er gjenstand for tilbedelse, om enn p\u00e5 hver sin m\u00e5te. I motsetning til dette kan intet ved Ground Zero assosieres med fascinasjonen for det onde; der er det i hovedsak minner om alle de som d\u00f8de, og alle de redningsmannskapene som d\u00f8de i fors\u00f8ke p\u00e5 \u00e5 redde andre. Ingen fascinasjon for det onde. I Auschwitz vet jeg ikke hvordan dette henger sammen.<\/p>\n

S\u00e5 jeg undrer fortsatt p\u00e5 hva som kan v\u00e6re \u00e5rsakene til disse tilsynelatende forskjellene: Har det onde en rolle her eller ikke? Finnes det en fascinasjon for det onde eller ikke? Eller dreier det seg egentlig om to forskjellige fenomen, uten at jeg forst\u00e5r det? I det ene tilfellet et fenomen som kanskje kan kalles fascinasjon? Og i det andre tilfellet et annet fenomen som g\u00e5r betydelig dypere, som har kommet i stand for \u00e5 skape mening med noe som egentlig ikke kan forst\u00e5s. Som har kommet i stand for \u00e5 utholde det uutholdelige? Jeg vet det fortsatt ikke.<\/p>\n

Forel\u00f8pig er jeg alts\u00e5 overlatt til mine egne tanker. Jeg har tenkt i ulike retninger. Det finnes jo eksempler p\u00e5 at ord og uttrykk har blitt \u00abovertatt\u00bb, og meningen med dem \u00absnudd\u00bb, av de menneskene som opprinnelig var gjenstand for den krenkende effekten av de samme ordene og uttrykkene. Jeg har for eksempel selv observert b\u00e5de norske og amerikanske ungdommer med annen hudfarge enn meg selv, som med stolthet bruker uttrykk \u2013 som tidligere ble fremsatt som krenkende uttrykk overfor de samme menneskene \u2013 b\u00e5de om seg selv og om hverandre. P\u00e5 samme m\u00e5te har jeg opplevd unge mennesker som med stolthet bruker uttrykk som tidligere var fremsatt i krenkende hensikt, nettopp for \u00e5 ta \u00abeierskap\u00bb til begrepet og for \u00e5 understreke at menneskeverd ikke henger sammen med seksuelle preferanser (begrepet seksuelle preferanser er jo dessverre i seg selv en forferdelig reduksjon av menneskelighet), og at de andre ganger bruker uttrykket i sammenhenger hvor form\u00e5let med uttrykket er v\u00e6re n\u00f8ytralt beskrivende.<\/p>\n

Kanskje b\u00e5de Korset, Enigma og krenkende verbale uttrykk har noe \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 transformere noe ondt til noe godt? Noe med \u00e5 ta eierskap? Noe med \u00e5 beseire? Noe med \u00e5 motsette seg urett ved \u00e5 ta urettens symbol som sitt eget? Er det slik at Kristendommen, ved \u00e5 ta som symbol det torturinstrumentet Jesus d\u00f8de p\u00e5, kan si: \u00abDet onde er beseiret\u00bb? Eller: \u00abVi har erobret det ondes symbol og forandret det til noe godt\u00bb. Kanskje kan en slik tolkning ogs\u00e5 gjelde for Enigma-fenomenet og krenkede verbale uttrykk, men den kan nok ikke brukes for \u00e5 forst\u00e5 minnesmerket p\u00e5 Ground Zero i New York og krigsminnesmerkene i Washington DC: Hvorfor har ikke disse minnesmerkene erobret det ondes symbol? Hva er det som avgj\u00f8r om vi velger \u00e5 erobre det onde, ved \u00e5 ta det ondes symboler og transformere det til noe godt \u2013 og derved alts\u00e5 skape en ny virkelighetsforst\u00e5else \u2013 fremfor \u00e5 gjengi virkeligheten som slik den har v\u00e6rt? Og slik den er? Eller i alle fall slik den kan tenkes \u00e5 v\u00e6re uten samme inngripen og samme \u00abtransformasjon\u00bb.<\/p>\n

Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg fortsatt undres over. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 finne svar ved \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 andre m\u00e5ter ogs\u00e5. For eksempel har jeg fors\u00f8kt \u00e5 komme n\u00e6rmere dette fenomenet ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 et annet fenomen: det \u00e5 henge trofeer p\u00e5 veggene i sitt hjem samt rasjonalet for \u00e5 gj\u00f8re noe slikt. Hjorten, elgen, eller kanskje ogs\u00e5 et eksemplar fra en utrydningstruet art? Det er jo et fullt forst\u00e5elig rasjonale bak forvaltningen og beskatningen av ulike dyrearter, i den hensikt \u00e5 sikre n\u00f8dvendig balanse i \u00f8kosystemet, samt som ren matsanking, men jeg forst\u00e5r ikke helt rasjonalet bak det \u00e5 ta trofeer, stoppe de ut og stille dem frem: \u00abSe p\u00e5 meg! Jeg har drept en elg! Jeg st\u00e5r over dyrene i n\u00e6ringskjeden!\u00bb Kan dette ha noe \u00e5 gj\u00f8re med beseiring? Kanskje, men det kan da vel ikke v\u00e6re det onde som er beseiret? I alle fall ikke n\u00e5r det gjelder hjorten eller elgen? Nei, trofeer m\u00e5 appellere til noe mer grunnleggende primitivt og \u00abikke-menneskelig\u00bb, p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r man i andre kulturer har drept sine fiender for deretter \u00e5 henge hodene deres opp p\u00e5 p\u00e5ler \u2013 til skrekk og advarsel. Noe som har \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 skape frykt. Dette er noe annet enn \u00e5 omgj\u00f8re et torturinstrument som korset til noe som er godt. Eller kanskje ikke? Kanskje betrakter jeg fenomenet ut fra den kulturen jeg selv er den del av, fullstendig blind for at mennesker i andre eller tidligere kulturer kan ha hatt et annet rasjonale? Kanskje er korset blitt et symbol nettopp for \u00e5 minne oss om at vi alltid skal v\u00e6re i lidelsen? Og hvorfor ikke? Da generalene kom tilbake til Roma etter suksessrike felttog og ble kj\u00f8rt med vogn p\u00e5 sin seiersrunde, var det jo etter sigende en soldat som stod bak dem i vognen og hvisket noe i \u00f8ret deres: \u00abMemento Mori \u2013 Husk at du skal d\u00f8\u00bb, i betydningen \u00abselv om du f\u00f8ler deg ud\u00f8delig n\u00e5, er du det ikke\u00bb. I s\u00e5 fall m\u00e5 en slik bevissthet om lidelse ha blitt glemt i v\u00e5r tid, hvor lidelse ikke er noe \u00abnormalt\u00bb og hvor man i alle fall ikke skal v\u00e6re i lidelsen. Jeg tror at bevissthet om lidelse henger sammen med ydmykhet, og ydmykhet er ganske uvanlig i v\u00e5re dager.<\/p>\n

Det har ikke v\u00e6rt direkte vellykket \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 innlede til en samtale om sp\u00f8rsm\u00e5l som dette ved lunsjbordet \u2013 eller i en hvilken som helst annen sammenheng, for den saks skyld \u2013 s\u00e5 jeg er overlatt til meg selv n\u00e5r jeg grunner over disse tingene. Men jeg skulle gjerne jeg kunne forst\u00e5tt litt mer om hva som leder til at noen fenomen aksepteres, men andre m\u00e5 beseires, at noen virkeligheter kan dokumenteres uendret, mens andre virkeligheter m\u00e5 skapes. Og hva er det som er bestemmende for at enkelte hendelser blir forst\u00e5tt og tolket mer eller mindre \u00absom de er\u00bb, mens andre hendelser m\u00e5 gjenskapes og \u00aberobres\u00bb som symboler, for kanskje \u00e5 etablere mening eller gjenopprette en slags orden, der hvor mening og orden ikke er tilstede?<\/p>\n

Selv tror jeg at jeg er mer egnet til \u00e5 vise frem den sosiale virkeligheten som \u00abobjektivt\u00bb eller \u00abintersubjektivt\u00bb sett finnes, og derved kan avdekkes, og at andre er bedre rustet enn meg til \u00e5 tolke og skape mening i den virkeligheten som er avdekket, men som i tillegg m\u00e5 forst\u00e5s.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tore Pedersen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Personlig essay, samling 2 \u00a0 [Strategi for skrivearbeidet, slik jeg har tolket pensumlitteraturen: f\u00f8rst et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en innledende stemning; utgangspunktet for essayet er et fenomen; deretter sp\u00f8rsm\u00e5l; undring; fors\u00f8ksvis belysning av fenomenet fra ulike perspektiver; veksling mellom steder; veksling mellom tider; veksling mellom mulige forklaringer; essayet skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"parent":17,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-32","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/32","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/32\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":80,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/32\/revisions\/80"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}