{"id":119,"date":"2018-01-22T20:36:25","date_gmt":"2018-01-22T19:36:25","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?page_id=119"},"modified":"2018-04-07T19:35:26","modified_gmt":"2018-04-07T18:35:26","slug":"skriveoppgave-3","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/var-2018\/skriveoppgave-3\/","title":{"rendered":"Skriveoppgave 3"},"content":{"rendered":"<p><strong>Tore Pedersen, skriveoppgave samling 3, analyse av biografisk tekst<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>FAGLOGG<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Denne gangen har jeg st\u00e5tt fullstendig fast med hensyn til hva slags biografisk eller selvbiografisk tekst jeg skal analysere som samlingens skriveoppgave samt i hvilket perspektiv jeg skal analysere teksten. Derfor har det blitt slik at fagloggen denne gangen blir en \u00abbekjennelse\u00bb av de tankevandringene jeg har foretatt mens jeg ikke har klart \u00e5 bestemme meg for hva og hvordan jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 skrive denne oppgaven. I tillegg er fagloggen veldig kort, i likhet med den etterf\u00f8lgende teksten, som ogs\u00e5 er like kort \u2013 begge har dr\u00f8yt 1500 ord hver, slik de st\u00e5r n\u00e5. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si, er at oppgaven ikke er ferdig, men fortsatt under arbeid. Det jeg f\u00f8rst og fremst kunne tenkt meg en tilbakemelding fra gruppa p\u00e5 denne gang, dreier seg ikke om fagloggen eller teksten p\u00e5 \u00abskriveniv\u00e5\u00bb (og jeg har heller ikke behov for kommentarer om at b\u00e5de loggen og teksten er veldig korte og ufullstendige; det vet jeg s\u00e5 altfor godt selv \ud83d\ude09 dette var et blunkefjes, som dere skj\u00f8nner). Det jeg \u00f8nsker tilbakemelding p\u00e5, er om den ideen jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 forklare dere n\u00e5, har noe verdi som et fors\u00f8ksvis pedagogisk grep om en analyse av biografiske tekster. Les bare videre, s\u00e5 vil dere forst\u00e5 hvordan jeg har tenkt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Min f\u00f8rste tanke, etter betydelig famling (og fomling), var at jeg skulle fors\u00f8ke \u00e5 analysere en st\u00f8rre biografisk tekst i lys av de sjangertaksonomiene pensumet v\u00e5rt beskriver. Jeg syntes s\u00e6rlig at Egelands sjangergjennomgang og \u2013taksonomi var veldig nyttig, s\u00e5 jeg ville derfor ta utgangspunkt i Egelands beskrivelser, supplert med andre deler av pensum for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 den sedvanlige dynamikken (X sier slik, mens Y sier s\u00e5nn; jeg tolker at\u2026.osv) i den kritiske dr\u00f8ftingen av teksten i lys av pensumlitteraturen. Tanken var dermed (Aslaug: right?) \u00e5 analysere en biografi om Isaac Newton og lete etter biografiske (under)sjangerkjennetegn i teksten og si noe klokt om disse kjennetegnene i lys av Egelands taksonomi og \u00f8vrig pensum. Grunnen til at jeg ville velge Newton, var at hans liv og virke er vevet s\u00e5 tett sammen med det temaet som nettopp er min interesse, nemlig vitenskapsfilosofi eller \u00abkunnskap om kunnskap\u00bb. Men etter \u00e5 ha fundert mer p\u00e5 dette, inns\u00e5 jeg at det ville bli altfor mye arbeid \u00e5 skulle finlese en hel biografi p\u00e5 flere hundre sider og finne \u00abspor\u00bb etter de ulike (under)sjangerkjennetegnene i hele teksten. Jeg mener fortsatt at det ville v\u00e6rt veldig spennende hvis jeg skulle komme til \u00e5 oppdage spor i en angivelig <em>vitenskapelig<\/em> anlagt biografi som trakk teksten i andre retninger, for eksempel hvis biografen \u00abtok seg friheter\u00bb med hensyn til \u00e5 skrive ting som \u00abgikk utover\u00bb den rent vitenskapelige. Det ville jo v\u00e6rt en fin indikasjon p\u00e5 at selv vitenskapelige biografer bruker litter\u00e6re virkemidler for \u00e5 formidle et liv. Eller eventuelt at en vitenskapelig biografi ikke kun er vitenskapelig, men kanskje er mer tolkningsbasert enn man kanskje kunne forestille seg. Men det \u00e5 skulle g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 en biografisk tekst med dette for \u00f8ye, ville selvsagt bli en for krevende oppgave for \u00e5 skrive en analyse p\u00e5 under 3000 ord; tekstutvalget for analysen ville blitt for opplagt selektiv og jeg ville ha hatt problemer med \u00e5 argumentere for hvorfor jeg hadde valgt \u00e5 ta med akkurat \u00abdisse\u00bb delene og ikke andre deler av teksten.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Min andre tanke var at jeg kanskje kunne analysere biografiens \u00abblurbs\u00bb samt forord og eventuelt andre omtaler. En analyse av slike paratekster kunne v\u00e6rt interessant for \u00e5 se hvordan andre enn forfatteren selv (f eks forlaget, inviterte fremsnakkere, journalister, bloggere etc) beskrev biografien. Kanskje ville jeg her finne spor som jeg kunne se i lys av Egelands sjangertaksonomi. Men etter \u00e5 ha tenkt litt p\u00e5 dette, ble jeg usikker p\u00e5 om en slik tiln\u00e6rming ville v\u00e6re \u00e5 \u00absnike meg utenom\u00bb oppgaven; det skulle jo v\u00e6re en analyse av en (selv)biografisk tekst og ikke analyse av en paratekst. Jeg la derfor fra meg denne tanken ogs\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Etter en stund kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg jo faktisk har (skum)lest flere biografier (kanskje seks eller syv stykker) om Newton og at hver enkelt av disse biografiene, slik jeg litt \u00ablett\u00bb og umiddelbart tolker dem, strategisk og overordnet kan passe inn i Egelands (og andres) sjangertaksonomi(er). \u00c9n biografi kobler for eksempel Newtons interesser og virke mot frimureriet. Dette passer godt inn i Egelands \u00abspesialiserte biografi\u00bb. To andre biografier tar spesifikt for seg Newtons interesse for alkymi og religion. Disse passer ogs\u00e5 inn i den spesialiserte biografien. For \u00f8vrig kan minst en av disse ogs\u00e5 vitne om at biografen har strukket den biografiske beretningen betydelig lenger enn det kildene egentlig tillater, selv om det kanskje ikke er rettferdig \u00e5 bruke merkelappen \u00abspekulativ\u00bb. Ytterligere tre biografier kan beskrive som vitenskapelige, i den forstand at de har hatt som prosjekt \u00e5 beskrive hele mennesket Isac Newton \u2013 b\u00e5de hans vitenskapelige, alkymiske og religi\u00f8se virke \u2013 samtidig som de tenderer til \u00e5 v\u00e6re psykoanalytisk preget i det de foregir \u00e5 \u00abforst\u00e5\u00bb hvilke \u00abkrefter\u00bb som virket i Newtons sinn. Med tanke p\u00e5 at Newton levde for mer enn 300 \u00e5r siden, er det for meg uvisst hvordan Newtons (f\u00e5) publiserte arbeider og hans (mange) upubliserte arbeider kan l\u00f8srives fra den konteksten de oppstod i og brukes som vitnesbyrd om hva slags menneske Newton virkelig var. Newton blir tidvis beskrevet som genial, tidvis som nevrotisk og tidvis som mistenksom og n\u00e6rmest paranoid. Et ensomt og sv\u00e6rt dedikert menneske som arbeidet b\u00e5de dag og natt ser ut til \u00e5 v\u00e6re en fellesnevner som flere biografer har bitt seg merke i. Jeg er uvisst p\u00e5 i hvilken grad prim\u00e6rkildene er opphav til dette eller hvorvidt de ulike biografene har \u00abl\u00e5nt\u00bb materiale fra hverandre. Flere biografer ser for eksempel ut til \u00e5 ha referert mye til Richard Westfall, som i 1980 publiserte den biografien som i dag st\u00e5r som den mest autoritative: \u00abNever at Rest\u00bb, en tittel som beskriver b\u00e5de Newton som et rastl\u00f8st og evig arbeidende menneske, samt ogs\u00e5 hans arbeid med \u00e5 forst\u00e5 planetenes bevegelser, som nettopp ogs\u00e5 var \u00abaldri i ro\u00bb. En sv\u00e6rt god tittel, synes jeg. Ytterligere en kandidat til lista er en kriminalroman med biografiske trekk: \u00abDark Matter: the private life of Sir Isaac Newton\u00bb, skrevet av forfatteren Philip Kerr. Selv om dette er en uttalt roman (forsiden sier: a novel), benytter forfatteren seg av kjente opplysninger om Isaac Newton, som for eksempel hans utseende og hans siste offisielle stilling som \u00abEnglands myntmester\u00bb, og vever dette sammen med fiktive hendelser til en kriminalroman. Dette er et eksempel p\u00e5 at ikke bare vitenskapelig anlagte biografier benytter litter\u00e6re virkemidler, men at ogs\u00e5 forfattere av fiksjonslitteratur vever virkelige mennesker og faktiske hendelser inn i fiksjonen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Men alts\u00e5, for \u00e5 komme videre med tankespinneriet: Hva om jeg s\u00e5 disse biografiene i et overordnet og strategisk perspektiv og fors\u00f8ke \u00e5 se den enkelte biografs \u00abbiografi-prosjekt\u00bb i lys av Egelands (og andres) sjangertaksonomi(er)? En fordel ved en slik tiln\u00e6rming ville v\u00e6re \u00e5 kunne gj\u00f8re en mer \u00abholistisk\u00bb (i mangel av et bedre ord) analyse av det enkelte biografi-prosjekt. En slik holistisk tiln\u00e6rming ville allikevel forutsatt at jeg m\u00e5tte velge ut tekstpassasjer som var representative, men hvis jeg gjorde dette p\u00e5 en etterrettelig m\u00e5te og opererte med god dokumentasjon, slik at leseren kunne gjenfinne biografiene og gj\u00f8re sin egen vurdering av hvorvidt de utvalgte passasjene virkelig var representative for biografien, ville mine analyser kunne im\u00f8teg\u00e5s og kritiseres av andre \u2013 selv om de tekstpassasjene som kom til uttrykk gjennom analysene kun var en mindre seleksjon eller et mindre ekstrakt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ytterligere en tanke som slo meg, var at en slik tiln\u00e6rming kanskje kunne tjene som en introduksjon til begrepet \u00absjangertaksonomi\u00bb. Ved \u00e5 benytte eksisterende biografier kunne jeg vise leseren ikke bare hvordan disse tekstene kunne forst\u00e5s i lys av sjangertaksonomiene, men ogs\u00e5 \u2013 eller kanskje mer \u2013 hvordan selve konseptet sjangertaksonomi kunne forst\u00e5s ved \u00e5 bruke ulike biografier som samme liv som eksempeltekster. Jeg tror at en slik tiln\u00e6rming kunne v\u00e6re et godt pedagogisk grep som kunne tjene b\u00e5de tekstene som s\u00e5dan og samtidig bidra til at leseren f\u00e5r et kort innblikk i \u00abbiografivitenskapen\u00bb. Dette grepet har tidligere v\u00e6rt anvendt med sv\u00e6rt vellykkede resultater \u2013 hvis jeg skal ta utgangspunkt i mine egne opplevelser. For eksempel har Henrik Langeland foretatt det samme pedagogiske grepet ved \u00e5 skrive om \u00abfortellerkunst\u00bb og bruke Per Pettersons \u00abUt \u00e5 stj\u00e6le hester\u00bb som eksempeltekst. Leseren f\u00e5r kunnskap b\u00e5de om fortellerkunsten og Per Pettersons roman. Tilsvarende har en britisk forsker ved navn Andy Field skrevet en b\u00e5de morsom og informativ bok om statistikk ved \u00e5 ta utgangspunkt i et konkret statistikkverkt\u00f8y (SPSS). Leseren f\u00e5r kunnskap b\u00e5de om statistikk (som i seg selv er vanskelig \u00e5 l\u00e6re) og om statistikkverkt\u00f8yet. I boken \u00abDiscovering statistics using SPSS\u00bb hekter Field kunnskap om statistikk p\u00e5 kjente hverdagslige fenomen som leseren kjenner seg igjen i. I stedet for \u00e5 skrive \u00abinnadvendt\u00bb, slik mange metodebok-forfattere gj\u00f8r \u2013 og i s\u00e6rdeleshet forfattere av statistikkb\u00f8ker, selv om b\u00f8kene innholdsmessig faktisk er veldig gode \u2013 hekter man i stedet vanskelig tilgjengelig stoff p\u00e5 \u00abhistorier\u00bb. Marit Norunns etterlysning av \u00abjulenissen\u00bb i min forrige tekst kan ogs\u00e5 tjene som et godt eksempel p\u00e5 at leseren \u00f8nsker noe kjent \u00e5 knytte det nye og ukjente (og vanskelig tilgjengelige) stoffet p\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>S\u00e5 det var dette jeg tenkte \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dessverre har jeg brukt altfor mye tid \u2013 og faktisk ogs\u00e5 ulovlig mye tid, tatt i betraktning at teksten skulle ha v\u00e6rt ferdig allerede \u2013 p\u00e5 \u00e5 finne \u00absporet\u00bb i den analysen jeg skal skrive. F\u00f8lgelig har jeg ingen egentlig tekst \u00e5 presentere i dag \u2013 kun mine tanker om hvordan jeg kan legge opp l\u00f8pet. P\u00e5 den annen side ser jeg at for eksempel Guro har valgt samme strategi tidligere \u2013 ved \u00e5 redegj\u00f8re for strategisk tiln\u00e6rming til oppgaven \u2013 og diskusjonene rundt dette har v\u00e6rt veldig interessante og nyttige, synes jeg. S\u00e5 n\u00e5 fors\u00f8ker jeg meg p\u00e5 det samme. Selv om gruppa egentlig ikke har noen ordentlig tekst fra meg \u00e5 lese p\u00e5 denne gangen, h\u00e5per jeg allikevel at jeg kan f\u00e5 noen innspill p\u00e5 min tiln\u00e6rming til oppgaven. Er jeg helt p\u00e5 b\u00e6rtur, eller kan dette ha noe for seg? Jeg er helt klar over at 3000 ord ikke er tilstrekkelig for et slikt prosjekt, men jeg tenkte at jeg kanskje kunne lage en kort og litt overordnet fremstilling frem mot eksamen \u2013 som jeg eventuelt kan bruke som inspirasjon for senere tekster. Jeg tenker alts\u00e5 p\u00e5 det \u00abpedagogiske\u00bb grepet jeg har skissert ovenfor. Skulle dere ikke ha noen kommentarer eller r\u00e5d til meg, men snarere sp\u00f8rsm\u00e5l, er jeg veldig glad for \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om dette ogs\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5lene vil ogs\u00e5 gi meg nyttig input for enten \u00e5 jobbe videre med teksten \u2013 eller skrinlegge dette og fors\u00f8ke p\u00e5 en annen tiln\u00e6rming.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>S\u00e5 til den (flaut) korte teksten, som egentlig ikke er noen tekst, men kun en skisse (neste side):<\/p>\n<p><strong>TEKST<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Philip Kerr. \u00abDark Matter: The private life of Sir Isaac Newton\u00bb. A novel. Alts\u00e5 utgir boken seg ikke for \u00e5 v\u00e6re en biografi. Men allikevel en kriminalroman med biografiske trekk og faktiske historiske hendelser vevet inn i historien. En allvitende forteller som er Newtons angivelige assistent ved The Royal Mint. Fiksjon, men alts\u00e5 med mye fakta vevet inn i romanen. Blant annet om Newtons utseende og m\u00e5te \u00e5 snakke p\u00e5. Sikkert basert p\u00e5 portretter av Newton samt andre biografier og andre \u00e5pne kilder. Hovedfortellingen er Newton og assistentens jakt p\u00e5 falskmyntnere i The Royal Mint i The Tower of London, hvor Newton var \u00f8verste sjef i siste fase av sin karriere. Intet noteapparat. En blanding av portrett med faktiske og til dels sanne opplysninger, og kriminalroman som er fullstendig fiktiv. Ettersom dette er en blanding av ren fiksjon og samtidig korrekte biografiske opplysninger, kan den kategoriseres i Egelands taksnomoi som XXXXX. Philip Kerr er forfatter av flere historiske kriminalromaner.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>James Gleick. \u00abIsaac Newton\u00bb. Ingen undertittel som indikerer at dette er en biografi, men det er sannsynligvis implisitt. En kort og lettlest biografi, til tross for at tematikken er vanskelig tilgjengelig. Men James Gleick er forfatter og vitenskapshistoriker som har lykkes godt med \u00e5 beskrive komplekse fenomen i tidligere utgivelser. Omfattende noteapparat. Forfatteren oppgir ogs\u00e5 hvilke kilder han har arbeidet etter. F\u00f8rst og fremst st\u00e5r han i takknemlighetsgjeld til Richard Westfall, som var den autoritative Newton-biografen 1980. Gleicks biografi har fokus p\u00e5 Newton som menneske og vitenskapsperson. Men f\u00f8rst og fremst p\u00e5 Newtons arbeid. Allikevel, Ensomhet. Geni som ingen forst\u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om boken handler om et tema hvor inngangen er biografisk eller om det er en biografi som av naturlige \u00e5rsaker ogs\u00e5 tar for seg de temaene den biograferte arbeidet med. Forfatteren skriver allvitende om Newton og hva han f\u00f8lte, tenkte og opplevde. Derved har biografien visse trekk som kan kategoriseres i Egelands taksonomi som XX.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Richard Westfall. \u00abThe Life of Isaac Newton\u00bb. En forkortet versjon utgitt 1993 av Westfalls tidligere omfattende biografi fra 1980. I denne utgaven er noteapparatet fjernet og har blitt erstattet av et bibliographical essay som over kun et par sider beretter om hvilke hovedverk biografen har benyttet seg av. Denne biografien presenteres som en kondensert tekst, basert p\u00e5 Westfalls autoritative biografi fra 1980, Never at Rest. Forfatteren presenterer b\u00e5de den forkortede biografien og det korte bibliografiske essayet som kondensert, og henviser de leserne som \u00f8nsker mer fordypning, til sin biografi Never at Rest.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Alain Bauer. \u00abIsaac Newton\u2019s Freemasonry\u00bb. The alchemy of science and mysticism. Bauers prosjekt er \u00e5 knytte Isaac Newton opp mot frimureriet, ved \u00e5 vise til at b\u00e5de Newton og mange av hans samtidige var opptatt av kombinasjonen religion og vitenskap, p\u00e5 samme m\u00e5te som forvalterne av \u00abden gamle visdommen\u00bb, alts\u00e5 fra den tiden f\u00f8r religion og vitenskap skilte lag, noe som skjedde omtrent p\u00e5 den tiden Newton var virksom samt forut for Newton, ved opprettelsen av The Royal Society. Det henvises ofte til Newton som \u00abikke den f\u00f8rste vitenskapsmann, men den siste av magikerne\u00bb, fordi Newton var opptatt av alkymi, selv om alkymi i dag kan forst\u00e5s (hvis man leter godt nok) som forl\u00f8peren til moderne kjemi. Alts\u00e5 var Newtons interesse for religion og alkymi ikke en \u00abgal manns interesser\u00bb, men derimot noe som var \u2013 rasjonelt og forst\u00e5elig, for de som leter godt nok \u2013 vevet sammen med hans interesse for vitenskap. Bauers biografi vever Newtons liv inn i et frimurerisk prosjekt og kan derved tolkes som en form for spesialisert biografi, med sv\u00e6rt mange kilder og solid dokumentasjon, men allikevel med en noe spekulativ bruk av kilder. For de som har lest Erlend Loes \u00abOrganisten\u00bb eller sett de to korte filmene om organist Petter Amundsen som blant annet fors\u00f8ker \u00e5 bevise at det var Francis Bacon som var den egentlige opphavsmannen til Shakespeares tekster, vil man finne paralleller mellom Bauers biografi og Petter Amundsens prosjekt. Begge har usedvanlig god kildebruk, men tolkningen av kildene er i beste fall selektiv og i verste fall spekulativ. Men allikevel spennende lesning og spennende tanker, hvis man aksepterer dette \u00abuniverset\u00bb av tanker som \u00abpr\u00f8vende\u00bb, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 tolke det som objektivt sant.<\/p>\n<p>J. Dobbs: \u00abThe foundations of Newton\u2019s alchemy, or, the hunting of the greene lyon\u00bb. Denne biografien er egentlig dels en biografi om Newton og dels en \u00abtematisk biografi\u00bb om alkymi f\u00f8r og p\u00e5 Newtons tid. Boken ble publisert i 1975. Det er en sv\u00e6rt vanskelig tilgjengelig tekst, som enten retter seg mot fagfeller p\u00e5 omr\u00e5det, eller som er skrevet i en sv\u00e6rt \u00abinnadvendt\u00bb stil \u2013 eller som er skrevet \u00abto intimidate the readers\u00bb, slik jeg tolker den, dersom den er rettet mot et allment lesermarked. Sv\u00e6rt teknisk, med mange utlegninger om Newtons egne arbeider med alkymi. Omfattende noteapparat, appendiks og bibliografi. Boken kan kanskje kalles en sv\u00e6rt spesialisert biografi \u2013 men er nok snarere en vitenskapelig monografi over Newtons og andres arbeid med alkymi p\u00e5 1600-tallet. Denne boka kan ogs\u00e5 innplasseres fint i Egelands taksonomi, b\u00e5de som vitenskapelig biografi og som spesialisert biografi. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 koble Nigel Hamilton og andre inn for \u00e5 belyse b\u00e5de denne boka og de \u00f8vrige b\u00f8kene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>John Chambers: \u00abThe metaphysical world of Isac Newton: alchemy, prophecy, and the search for lost knowledge\u00bb. Publisert i 2018. Ytterligere en biografi som tar oss inn i Newtons hemmelige verden, med alkymi og hemmelig visdom som ingredienser. En sv\u00e6rt leservennlig skrevet bok og en god leseopplevesle. Chambers har et godt noteapparat og omfattende dokumentasjon. Boken kan kanskje kalles en sekund\u00e6rbiografi, ettersom den i sv\u00e6rt liten grad tar utgangspunkt i Newtons originale arbeider, mens snarere har gjort uttrekk av Newtons \u00abhemmelige\u00bb og ukjente interesser fra andre biografier om Newton.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>John Maynard Keynes: \u00abNewton the Man\u00bb. Opprinnelig tale skrevet for The Royal Society\u2019s markering av 300-\u00e5rsdagen for Newtons d\u00f8d. Keynes kj\u00f8pte Newtons etterlatte manuskripter p\u00e5 en auksjon hos Sotheby\u2019s p\u00e5 1930-tallet. Disse hadde i nesten 300 \u00e5r ligget arkivert hos inntil da ukjente eiere. Keynes kj\u00f8p ga et f\u00f8rste innblikk inn i Newtons interesser for religion og alkymi. Det sies at manuskriptene, da de ble kjent for bobestyreren etter Newtons d\u00f8d, bevisst ble arkivert og glemt p\u00e5 grunn av manglende forst\u00e5else for betydningen: man mente at dette var en \u00abgal manns verk\u00bb som ville skade Newtons renomme som den f\u00f8rste og st\u00f8rste vitenskapsmann i den moderne verden. Keynes tale\/tekst er kort nok til \u00e5 kunne analyseres utt\u00f8mmende, men jeg har heller valgt \u00e5 ta den med som eksempel p\u00e5 en annen type biografisk tekst enn den som kommer til uttrykk i den egentlige biografiene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Richard Westfall: \u00abNever at Rest: A biography of Isaac Newton\u00bb. En autoritativ og anerkjent biografi om Newton, som b\u00e5de blir genierkl\u00e6rt og samtidig fremstilt som et nevrotisk og paranoid menneske, som ikke stolte p\u00e5 noen. En vitenskapelig biografi i to betydninger; b\u00e5de vitenskapelig p\u00e5 grunn av sin omfattende dokumentasjon og noteapparat, men ogs\u00e5 vitenskapelig p\u00e5 grunn av den m\u00e5ten biografien behandler Newtons arbeider p\u00e5 \u2013 med en \u00e5penbar innsikt i, og forst\u00e5else av, betydningen av Newtons vitenskapelige arbeider. Denne biografien er p\u00e5 en m\u00e5ten en slags \u00abmoderbiografi\u00bb for andre biografer; det er en rekke andre som tar utgangspunkt i denne biografien og henviser rikelig til den. Slik sett kan man kanskje si at dette er en slags \u00aburbiografi\u00bb om Newton og at senere biografier er \u2013 ikke etterligninger, men \u2013 sekud\u00e6rberetninger om Newtons liv, alle med et solid utgangspunkt i Westfalls biografi. Westfall \u2013 eller kanskje forlaget \u2013 s\u00e5 etter hvert behovet for \u00e5 kondensere biografien og publiserte 15 \u00e5r etter den f\u00f8rste utgivelsen en \u00ablettere\u00bb biografi, som b\u00e5de var korter, omskrevet og uten det noteapparat og den dokumentasjonen som ledsaget den opprinnelige biografien. I Egelands (og andres) sjangertaksonomi(er) vil denne ogs\u00e5 f\u00e5 sin plass, ved at den \u2013 selv om den er en forkortet utgave av en opprinnelig mer omfattende biografi \u2013 kjennetegnes ved frav\u00e6r av dokumentasjon og noteapparat, og omarbeidet til \u00e5 treffe en mer allmenn (mindre spesialisert) leserkrets.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Carl Henrik Koch: \u00abIsaac Newton. Geniet og mennesket\u00bb. Publisert 2013. Koch er dansk filosof og vitenskapshistoriker, og har skrevet den f\u00f8rste biografien om Newton p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k. Dette er en biografi som fanger alle aspekter av mennesket og vitenskapsmannen Newton. Elegant og leservennlig skrevet, p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at \u00aballmenne\u00bb lesere vil kunne ha like stort utbytte av materialet som de som er mer \u00abinnsatt\u00bb i materialet. P\u00e5 samme m\u00e5te som Westfalls biografi Never at Rest, har ogs\u00e5 denne biografien b\u00e5de et omfattende noteapparat og solid dokumentasjon, men den er allikevel betydelig mer tilgjengelig enn hva Westfalls opprinnelige biografi var; det er ikke bare fordi den er skrevet p\u00e5 dansk og ikke p\u00e5 engelsk, men rett og slett fordi den behandler sitt materiale p\u00e5 en m\u00e5te som viser at forfatteren virkelig har tatt hensyn til leseren. Hvis jeg skal fors\u00f8ke meg p\u00e5 et norsk litter\u00e6rt motstykke til Koch, m\u00e5 det v\u00e6re m\u00e5ten sosiologen og kriminologen Nils Christie skrev p\u00e5. En leserorientert tekst som ikke forenkler innholdet til noe som reduserer det til noe som er en forvrengning, men derimot behandler og beskriver vanskelig og kompleks materiale p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det egentlige innholdet ikke g\u00e5r tapt i forenklingens navn. Dette kan kanskje sies \u00e5 v\u00e6re en slags universalbiografi, som favner alle fasetter av den biograferte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tore Pedersen, skriveoppgave samling 3, analyse av biografisk tekst &nbsp; FAGLOGG &nbsp; Denne gangen har jeg st\u00e5tt fullstendig fast med hensyn til hva slags biografisk eller selvbiografisk tekst jeg skal analysere som samlingens skriveoppgave samt i hvilket perspektiv jeg skal analysere teksten. Derfor har det blitt slik at fagloggen denne gangen blir en \u00abbekjennelse\u00bb av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"parent":19,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-119","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/119","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=119"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":128,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/119\/revisions\/128"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}