{"id":117,"date":"2018-01-22T20:35:57","date_gmt":"2018-01-22T19:35:57","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?page_id=117"},"modified":"2018-02-17T18:51:46","modified_gmt":"2018-02-17T17:51:46","slug":"skriveoppgave-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/var-2018\/skriveoppgave-2\/","title":{"rendered":"Skriveoppgave 2"},"content":{"rendered":"<p><strong>Tore Pedersen \u2013 skriveoppgave 2 \u2013 tema med selvbiografisk inngang \u2013 v\u00e5ren 2018<\/strong><\/p>\n<p>\u00abLesebestilling\u00bb: Det \u00e5 skrive om et tema og bruke en biografisk eller selvbiografisk inngang viste seg \u00e5 v\u00e6re en vanskelig \u00f8velse. Fordi jeg kun \u00abkommet i gang\u00bb med oppgaven, er den foreliggende teksten \u00abpr\u00f8vende\u00bb. Det jeg fors\u00f8ker \u00e5 skrive om, er hvor mye vi kan stole p\u00e5 det vi \u00abvet\u00bb \u2013 alts\u00e5 kunnskap \u2013 og hva som skal til for at det vi \u00abvet\u00bb kan anses som p\u00e5litelig. Beklageligvis har teksten b\u00e5de blitt mer teknisk og mer springende enn hva jeg hadde tenkt.<\/p>\n<p>Fordi oppgaven er veldig uferdig (ikke i tekstomfang, men i kvalitet), er lesebestilling:<\/p>\n<ul>\n<li>Er det noe tematisk i teksten som vekker interesse?<\/li>\n<li>Gir teksten sammenhengende mening, eller er det bare virvar?<\/li>\n<li>Er den selvbiografiske inngangen og avslutningen for \u00ablett\u00bb?<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2 style=\"text-align: center\"><strong>KUNNSKAPENS TAKSONOMI<\/strong><\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong>Jeg var han som alltid tvilte<\/strong><\/p>\n<p>S\u00e5 lenge jeg kan huske har jeg v\u00e6rt opptatt av <em>visshet<\/em>, om hva som skal til for at man skal kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 noe. Eller kanskje snarere hva som mangler for at man skal kunne oppn\u00e5 visshet. Slik at man alltid forblir i en tilstand av <em>uvisshet<\/em>. Jeg kan for eksempel huske at jeg stadig forundret meg over at folk jeg var sammen med p\u00e5 skolen eller p\u00e5 fritiden, alltid fremstod som s\u00e5 sikre p\u00e5 alt. I alle fall slik jeg opplevde det. Mens jeg selv alltid opplevde meg selv som usikker og tvilende p\u00e5 s\u00e5 mye. Det var ikke slik at dette var spesielt ubehagelig for meg. Det var ikke slik at jeg direkte plagdes med \u00e5 v\u00e6re den som alltid var usikker. Jeg hadde i grunnen blitt vant til at det var slik. Men jeg f\u00f8lte allikevel at det var noe som var \u00abgalt\u00bb. Ikke med meg, men derimot med alle andre. For hvordan var det mulig at alle andre kunne fremst\u00e5 som s\u00e5 sikre p\u00e5 s\u00e5 mye, n\u00e5r det meste i livet i grunnen er usikkert? Hva var det som gjorde at de andre alltid var s\u00e5 sikre? N\u00e5r jeg i dag tenker tilbake p\u00e5 dette, er det litt uklart for meg hvordan jeg fors\u00f8kte \u00e5 analysere det den gang. Kanskje forveksler jeg hva jeg tenker i dag, med hva jeg tenkte den gang. Men jeg tror faktisk at jeg allerede den gang puslet med tanken om at det at de var s\u00e5 sikre, kanskje ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re med det temaet de var s\u00e5 sikre <em>om<\/em> eller <em>p\u00e5<\/em>, men at det heller kunne ha noe \u00e5 gj\u00f8re med dem selv. At noen bare <em>er<\/em> sikre av natur, uavhengig av hvor rett eller feil de tar om det emnet de er sikre p\u00e5. Mens andre derimot er <em>usikre<\/em> av natur, uavhengig av om ogs\u00e5 de har rett eller tar feil. I dag opplever jeg for eksempel at jeg fortsatt undrer meg over hvordan b\u00e5de arbeidskolleger og venner kan fremst\u00e5 som s\u00e5 sikre p\u00e5 alt \u2013 i alle fall slik jeg opplever det \u2013 mens jeg selv aldri er sikker p\u00e5 noen ting. Samtidig vet jeg at det er en forskjell p\u00e5 det \u00e5 <em>oppleve<\/em> visshet om noe og det at denne vissheten er <em>berettiget<\/em>, alts\u00e5 at den er et uttrykk for at man har rett i det man opplever visshet om. S\u00e5 da er det kanskje slik at de som alltid er sikre, av og til opplever en <em>uberettiget<\/em> visshet. Mens jeg som alltid er usikker, av og til opplever en uberettiget <em>uvisshet<\/em>. For n\u00e5r ulike sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemer pl\u00f8yes litt mer dyptg\u00e5ende, opplever jeg ofte at min uvisshet faktisk er berettiget og at andres visshet var uberettiget; problemet var faktisk ikke s\u00e5 rett frem \u00e5 tolke, og l\u00f8sningen var ikke s\u00e5 \u00e5penbar som f\u00f8rst antatt. Men hvorfor oppst\u00e5r denne uberettigede opplevelsen av visshet hos \u00abde andre\u00bb, men ikke hos meg? Hvilken funksjon har denne opplevelsen, og hva inneb\u00e6rer det \u00e5 ikke ha den samme opplevelsen? Er opplevelsen av visshet en evolusjon\u00e6r funksjon som har hatt til hensikt \u00e5 fremme mestring og redusere eksistensiell angst, og er den slik sett en funksjonell overlevelsesmekanisme i en uviss verden? Hva da med meg som stort sett opplever uvisshet hele tiden, men uten \u00e5 (ha vett nok til \u00e5) oppleve den eksistensielle angsten som vanligvis akkompagnerer uvissheten? Er jeg en \u00abanomali\u00bb i evolusjonen? Hva er egentlig min rolle? Jeg innr\u00f8mmer at jeg \u2013 om ikke alltid, s\u00e5 i alle fall veldig ofte \u2013 har en sterk f\u00f8lelse av utilfredshet n\u00e5r jeg opplever \u00abde andres\u00bb uberettigede visshet. Dette plager meg ikke veldig sterkt, selv om det jo hadde v\u00e6rt hyggelig med slags \u00aboppreisning\u00bb \u2013 ikke egentlig p\u00e5 vegne av meg selv, men mer p\u00e5 vegne av \u00absaken\u00bb; at noen kunne forst\u00e5 at uvisshet er en b\u00e5de riktig og naturlig tilstand, og at det er vissheten som er det unaturlige. Det er for eksempel ikke visshet som bidrar til \u00e5 utvikle kunnskap som er p\u00e5litelig. Det er derimot uvisshet og tvil som bidrar til p\u00e5litelig kunnskap, forutsatt at kunnskapss\u00f8keren klarer \u00e5 st\u00e5 i denne uvissheten i sin s\u00f8ken etter en visshet som egentlig er uoppn\u00e5elig. I alle fall i \u00abjordiske\u00bb anliggender.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong>Uvisshetens filosofi<\/strong><\/p>\n<p>For slike som meg \u2013 uvisshetens trofaste venner \u2013 finnes det heldigvis flere slags m\u00e5ter \u00e5 s\u00f8ke tr\u00f8st p\u00e5 innen filosofi og metafysikk. Her snakker man om ulike former for <em>v\u00e6ren<\/em>, alts\u00e5 hva som kan sies \u00e5 <em>eksistere<\/em>. For eksempel representerer den fysiske verdenen \u00e9n form for v\u00e6ren, mens den sosiale verdenen representerer en annen form for v\u00e6ren: Et fysisk objekt, la oss si en stol, har \u00e9n type v\u00e6ren i den fysiske verdenen, men en annen type v\u00e6ren i den sosiale verdenen, hvor vi i tillegg til dens fysiske beskaffenhet ogs\u00e5 tillegger den en <em>betydning<\/em>. I et klasserom vil en stol ha samme fysiske v\u00e6ren uavhengig av hvor den st\u00e5r plassert, men den samme stolen vil ha ulik sosial betydning og slik sett representere ulike former for v\u00e6ren, avhengig av om stolen brukes av en l\u00e6rer eller en elev. Julenissen kan ogs\u00e5 ha ulik v\u00e6ren, avhengig av om vi betrakter julenissen som et fysisk vesen eller som en kollektiv forestilling hos barn. Den som beskjeftiger seg med slike sp\u00f8rsm\u00e5l er opptatt av <em>ontologi<\/em>, som er fagtermen for studiet av <em>v\u00e6ren<\/em>. Innenfor filosofi og metafysikk snakker man ogs\u00e5 om at man kan oppn\u00e5 kunnskap om slik v\u00e6ren ved \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 ulke m\u00e5ter, alts\u00e5 med ulike unders\u00f8kelsesformer eller metoder. Hvis man s\u00f8ker kunnskap om julenissens fysiske eksistens m\u00e5 man g\u00e5 frem p\u00e5 andre m\u00e5ter og med andre unders\u00f8kelsesmetoder enn om man s\u00f8ker kunnskap om julenissens eksistens som kollektiv forestilling hos barn. I det f\u00f8rste tilfellet vil man for eksempel kunne lete etter spor av julenissen p\u00e5 det stedet der hvor julenissen er kjent for \u00e5 oppholde seg, mens man i det andre tilfellet vil kunne gjennomf\u00f8re intervjuer av barn for \u00e5 bli kjent med deres forestillinger. I begge tilfeller er man opptatt av julenissens eksistens, men det er allikevel to ulike former for v\u00e6ren. Disse formene for v\u00e6ren krever ulike unders\u00f8kelsesmetoder. Begge unders\u00f8kelsesmetoder kan gi oss p\u00e5litelig kunnskap, men det er allikevel to ulike former for kunnskap vi oppn\u00e5r. Den som er opptatt av hvordan man kan unders\u00f8ke ulike former for v\u00e6ren, er opptatt av det som med en fagterm kalles <em>epistemologi<\/em>, som alts\u00e5 er det samme som unders\u00f8kelsesm\u00e5te og metode, alts\u00e5 <em>m\u00e5ter<\/em> \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap om dette <em>noe<\/em> som vi er interessert i \u00e5 vite mer om.<\/p>\n<p>Det finnes ulike p\u00e5litelige m\u00e5ter \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5, avhengig av om man er interessert i \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap om det som er allment og universelt eller om man vil oppn\u00e5 kunnskap om noe som er spesielt og lokalt. Hvis jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap om noe som er allment og universelt, for eksempel om utbredelsen av <em>noe<\/em> i befolkningen, uavhengig av om dette <em>noe<\/em> er en objektiv tilstand eller en subjektiv opplevelse, men jeg ikke har tilgang til hele den populasjonen hvor fenomenet kan tenkes \u00e5 eksistere, vil det kunne hjelpe meg om jeg klarer \u00e5 foreta et utvalg som er representativt for populasjonen. Da vil jeg med ulike grader av visshet, avhengig av hvor presis unders\u00f8kelsesmetoden er og hvor representativt utvalget er for populasjonen, kunne generalisere fra funnene i utvalget til populasjonen. Er dette <em>noe<\/em> til stede i 40 % av utvalget, er det rimelig \u00e5 tenke at det samme <em>noe<\/em> ogs\u00e5 kan v\u00e6re tilstede i 40 % av populasjonen. Forutsetningen for dette er imidlertid at fenomenet <em>noe<\/em> forst\u00e5s likt av alle de som unders\u00f8kes eller sp\u00f8rres; hvis fenomenet forst\u00e5s eller tolkes ulikt, vil ikke den kunnskapen som hevdes om utbredelsen av fenomenet v\u00e6re p\u00e5litelig.<\/p>\n<p>Men dersom jeg derimot er interessert i \u00e5 oppn\u00e5 kunnskap om det som er spesifikt og lokalt, vil det ikke ha noen hensikt \u00e5 g\u00e5 frem p\u00e5 samme m\u00e5te. Hvis jeg for eksempel \u00f8nsker \u00e5 vite noe om hvordan ett bestemt menneske forst\u00e5r seg selv og sin egen livshistorie, gir det liten mening \u00e5 unders\u00f8ke noe som har med utbredelse \u00e5 gj\u00f8re. Da vil det hverken hjelpe med statistikk eller andre former for gjennomsnittstenkning eller \u00abgeneralisering\u00bb. Dette ene menneskets forst\u00e5else av seg selv og sin egen livshistorie kan kanskje ha mange likhetstrekk med den forst\u00e5elsen andre mennesker har av seg selv og <em>sine<\/em> livshistorier. Men n\u00e5r vi s\u00f8ker kunnskap om det spesifikke og lokale er det allikevel ikke det som er poenget; vi er ikke interessert i generell utbredelse, men derimot av et spesifikt livsnarrativ.<\/p>\n<p>Den som synes det er viktig med en forankring i fagterminologi vil finne at, dersom man er opptatt av \u00e5 frembringe kunnskap om noe som er allment og universelt, for eksempel utbredelsen av et fenomen, har man en <em>nomotetisk<\/em> tiln\u00e6rming til det man s\u00f8ker kunnskap om. Er man derimot interessert i \u00e5 forst\u00e5 noe som er spesifikt og lokalt, for eksempel hvordan et <em>noe<\/em> oppleves og forst\u00e5s av ett enkelt menneske, har man en <em>idiografisk<\/em> tiln\u00e6rming til det man s\u00f8ker kunnskap om. Begge tiln\u00e6rminger er verdifulle, men de er allikevel forskjellige og m\u00e5 ikke forveksles med hverandre. Hvis jeg generaliserer fra det spesifikke og lokale til det allmenne og universelle, kan det bare v\u00e6re fordi det spesifikke og lokale finnes og kan gjenkjennes ogs\u00e5 utenfor den spesifikke og lokale konteksten. Men f\u00f8r jeg har lov til \u00e5 generalisere, m\u00e5 jeg unders\u00f8ke om det lokale faktisk ogs\u00e5 er universelt. P\u00e5 samme m\u00e5te som det ikke alltid er holdbart \u00e5 generalisere fra \u00ablokalt til universelt\u00bb uten undes\u00f8kelser som underst\u00f8tter generaliseringen, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re feil \u00e5 trekke slutninger fra det universelle til det lokale og spesifikke. Det universelle er universelt i kraft av \u00e5 v\u00e6re en \u00abtendens\u00bb. Det er slett ikke alle som opplever dette <em>noe<\/em> som vi har unders\u00f8kt p\u00e5 n\u00f8yaktig samme m\u00e5te; det kan v\u00e6re stor variasjon i opplevelsen, selv om den universelle \u00abtendensen\u00bb trekker i en tydelig retning. Da blir det tilsvarende feil \u00e5 hevde at ett spesifikt enkeltmenneske n\u00f8dvendigvis <em>m\u00e5<\/em> oppleve fenomenet p\u00e5 samme m\u00e5te som det som er <em>gjennomsnittet <\/em>av alle andres opplevelser. Hvis man ser bort fra varians, som mange faktisk gj\u00f8r, kan man lett komme til \u00e5 foreta en feilaktig kategorisering b\u00e5de av fenomener, opplevelser og mennesker.<\/p>\n<p>Den som er interessert i \u00e5 forankre seg i fagterminologi vil ogs\u00e5 her kunne finne egnede termer som er beskrivende for de m\u00e5tene vi trekker slutninger p\u00e5. Den som foretar mange observasjoner (empiri) og deretter lager en \u00abregel\u00bb (teori) p\u00e5 bakgrunn av observasjonene, trekker en induktiv slutning. Fagtermen for denne type slutning er alts\u00e5 <em>induksjon,<\/em> og gyldigheten av en induktiv slutning henger mye sammen med hva slags type empiri (data) vi har samt av hvor mye empiri vi har. Generalisering er tillatt, men bare under visse betingelser. Den som derimot, med utgangspunkt i flere premisser som er \u00abgitt\u00bb i den forstand at de enten er \u00absanne\u00bb, allment aksepterte eller rett og slett bare vedtatt eller antatt, trekker en slutning p\u00e5 bakgrunn av premissene, beskjeftiger seg egentlig ikke med empiri (data), men kun med logikk. Hvis slutningen f\u00f8lger logisk av premissene vil konklusjonen v\u00e6re \u00absann\u00bb i den grad premissene er \u00absanne\u00bb. Dette kalles en deduktiv slutning, og fagtermen er alts\u00e5 <em>deduksjon<\/em>. Forskjellen mellom en induktiv slutning og en deduktiv slutning er at den induktive slutningens \u00absannhet\u00bb kun har en <em>grad<\/em> av sannsynlighet som avhenger av b\u00e5de empiri og unders\u00f8kelsesmetoder, og som derved ikke n\u00f8dvendigvis er \u00absann\u00bb, mens en deduktiv slutning alltid sann dersom konklusjonen f\u00f8lger logisk av premissene.<\/p>\n<p>Men denne forskjellen mellom induksjon og deduksjon indikerer ogs\u00e5 at det er ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 \u00absannhet\u00bb p\u00e5. \u00c9n definisjon av sannhet er for eksempel at en p\u00e5stand kan sies \u00e5 v\u00e6re sann dersom p\u00e5standen samsvarer med \u2013 eller korresponderer med \u2013 det vi kan observere. Essensen i en slik forst\u00e5else av \u00absannhet\u00bb er <em>korrespondanse<\/em>, og fagtermen er alts\u00e5 <em>korrespondanseprinsippet for sannhet<\/em>. Korrespondanseprinsippet henger n\u00e6rt sammen med induktive slutninger i den forstand at en induktiv slutning ofte er en p\u00e5stand om noe som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan observeres. Dermed vil det i mange tilfeller ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 unders\u00f8ke om p\u00e5standen <em>korresponderer<\/em> med virkeligheten, alts\u00e5 om p\u00e5standen er \u00absann\u00bb. For deduktive slutninger gir det derimot ingen mening \u00e5 operere med korrespondanse som kriterium for hvorvidt noe kan anses som \u00absant\u00bb. En deduktiv slutning forholder seg egentlig ikke til en \u00abytre\u00bb virkelighet slik en induktiv slutning gj\u00f8r, men derimot til en \u00abindre\u00bb logisk sammenheng \u2013 alts\u00e5 koherens \u2013 mellom premisser og konklusjon. Dermed er deduksjon en \u00f8velse som kun innbefatter logikk og ikke empiri. I motsetning til induksjonens sannhet-som-korrespondanse, dreier deduksjon seg om sannhet-som-koherens, og fagtermen er <em>koherensprinsippet om sannhet<\/em>. Men allikevel dreier all kunnskapsgenerering seg i bunn og grunn om en kombinasjon av induktive og deduktive slutninger. En vanlig betegnelse for kunnskapsgenerering med denne kombinasjonen av induksjon og deduksjon er <em>hypotetisk-deduktiv metode<\/em>, selv om begrepet induksjon dessverre har falt ut av termen. Metoden er p\u00e5litelig fordi den b\u00e5de er deduktiv og dermed forholder seg til en indre logikk i slutningene, samtidig som den er induktiv og unders\u00f8ker om b\u00e5de premissene og konklusjonene i deduksjonen korresponderer med den empirien som kan observeres og dermed er sanne.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong>Uvisshetens psykologi<\/strong><\/p>\n<p>Men kunnskap kan ogs\u00e5 manifestere seg p\u00e5 andre m\u00e5ter enn de metafysiske og filosofiske. Som regel ut\u00f8ver vi ikke n\u00f8dvendigvis den type \u00f8velser som metafysikken eller filosofien p\u00e5legger oss; ofte forholder vi oss heller til kunnskap som noe vi bare \u00abvet\u00bb, uten at vi helt klarer \u00e5 gj\u00f8re rede for hvorfor vi \u00abvet\u00bb. Av og til har vi rett n\u00e5r vi \u00abvet\u00bb; andre ganger tar vi feil. Uavhengig av om vi har rett eller tar feil, kalles denne type kunnskap <em>intuitiv<\/em>. Vi bare \u00abvet\u00bb, uten at vi vet hvorfor. Slik intuitiv kunnskap er ofte et resultat av at hjernen og kroppen v\u00e5r ubevisst har l\u00e6rt noe, uavhengig av om det vi har l\u00e6rt faktisk er rett. Eller kunnskapen kan v\u00e6re et resultat av evolusjon, for eksempel at genene v\u00e5re har \u00abl\u00e6rt\u00bb \u00e5 oss v\u00e6re redd for krypdyr, insekter, trange rom og h\u00f8yder. Eller l\u00e6rt oss \u00e5 v\u00e6re redd for m\u00f8rket. Selv om slik kunnskap ikke er \u00abobjektivt sann\u00bb, er dette selvsagt ikke det samme som at kunnskapen ikke er sann for <em>oss<\/em>. Det er jo uomtvistelig slik at denne kunnskapen er reell for oss, selv om den eventuelt ikke samsvarer med de objektive omstendighetene. Som for eksempel at trange rom, h\u00f8yder eller m\u00f8rket <em>egentlig<\/em> ikke er noe \u00e5 v\u00e6re redd for. Dette er et eksempel p\u00e5 at mye av den kunnskapen vi har ervervet har kommet til uten at vi er i stand til \u00e5 kontrollere innl\u00e6ringen. I motsetning til situasjoner hvor vi bevisst befinner oss i en eksplisitt l\u00e6ringsprosess, som for eksempel n\u00e5r vi p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te forbereder oss til en eksamen ved \u00e5 lese, forg\u00e5r mye l\u00e6ring <em>implisitt<\/em>, uten at vi har bevisst kontroll over den l\u00e6ringen som skjer. Det vi har l\u00e6rt er reelt for oss, uavhengig av om det er \u00abgod\u00bb l\u00e6ring, som for eksempel de viktige motoriske ferdighetene vi erverver gjennom trening for \u00e5 utf\u00f8re en yrkesaktivitet, eller om det er \u00abd\u00e5rlig\u00bb l\u00e6ring, som for eksempel n\u00e5r vi gjennom medieoppslag eller p\u00e5 annen m\u00e5te l\u00e6rer at enkelte etniske grupper er mindre p\u00e5litelige eller er mindre verdt enn andre etniske grupper.<\/p>\n<p>B\u00e5de god l\u00e6ring og d\u00e5rlig l\u00e6ring er et resultat av at hjernen v\u00e5r \u2013 og kroppen v\u00e5r \u2013 er spesielt godt utrustet for nettopp l\u00e6ring. N\u00e5r l\u00e6ringen er god \u2013 og den kunnskapen vi erverver er p\u00e5litelig \u2013 er dette fordi det vi har l\u00e6rt faktisk \u00abstemmer\u00bb og er \u00abriktig\u00bb. Forutsetningen for slik god l\u00e6ring er at vi er kontinuerlig \u00abkalibrert\u00bb mot det som er riktig, for eksempel at vi gjennom treningen frem mot yrkesut\u00f8velsen f\u00e5r \u00abfeedback\u00bb p\u00e5 hva som er riktig utf\u00f8relse og hva som er feil utf\u00f8relse, sett i forhold til den oppgaven som skal l\u00f8ses, slik at vi kan korrigere utf\u00f8relsen av det vi gj\u00f8r. Men i situasjoner hvor vi ikke f\u00e5r slik feedback, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 den \u00abgode\u00bb l\u00e6ringen. N\u00e5r feedback ikke er mulig, blir vi prisgitt andre mekanismer som forsterker l\u00e6ringen, for eksempel gjennom nye medieoppslag som bekrefter det vi allerede har \u00abl\u00e6rt\u00bb. Begrepene <em>subjektiv<\/em> og <em>objektiv<\/em> blir gjerne brukt for \u00e5 skille mellom to typer kunnskap. P\u00e5 den ene side den kunnskapen vi enten er alene om \u00e5 ha, eller som ogs\u00e5 andre har, men som \u00abegentlig\u00bb ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 fordi den er subjektiv. P\u00e5 den annen side den kunnskapen som er objektivt sann og som derfor burde v\u00e6re til \u00e5 stole p\u00e5, selv om f\u00e5 eller ingen faktisk stoler p\u00e5 den. Enten fordi de ikke forst\u00e5r kunnskapen eller fordi p\u00e5litelig kunnskap ikke har noen betydning for dem.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong>Jeg er fortsatt han som tviler<\/strong><\/p>\n<p>Da jeg var barn var jeg ofte usikker p\u00e5 omtrent alt. Eller uviss p\u00e5 omtrent alt. Men dette plaget meg egentlig ikke. Jeg aksepterte uvissheten. Det som var verre, var at alle \u00abde andre\u00bb var uberettiget sikre og visse p\u00e5 omtrent alt. I alle fall slik jeg s\u00e5 det. N\u00e5, i mitt voksenliv, har jeg forst\u00e5tt at det forholdet jeg har til uvisshet gj\u00f8r at jeg kanskje kan v\u00e6re egnet til \u00e5 gj\u00f8re andre ting enn det mine n\u00e6rmeste venner og kolleger er egnet til \u00e5 gj\u00f8re. Der hvor <em>de<\/em> \u00f8nsker visshet og har vanskelig for \u00e5 t\u00e5le uvisshet, trives <em>jeg<\/em> med uvissheten. Samtidig er \u00abde andre\u00bb betydelig bedre egnet enn meg til \u00e5 \u00abkonstruere\u00bb visshet og med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet peke ut retninger for andre. Det er ikke jeg i stand til. Men det har faktisk blitt slik at jeg <em>liker<\/em> uvissheten. Ettersom jeg selv mener at det meste i livet er uvisst, er det befriende \u00e5 forholde seg til situasjoner som bekrefter det jeg allerede vet: at omtrent alt her i livet \u2013 og i verden \u2013 er uvisst. Derfor kan det v\u00e6re b\u00e5de slitsomt og morsomt n\u00e5r jeg fors\u00f8ker \u00e5 forklare for andre, den <em>graden <\/em>av uvisshet som kan v\u00e6re tilstede i ulike unders\u00f8kelsesmetoder eller i ulike typer datamateriale. For eksempel hvor <em>p\u00e5litelig<\/em> eller <em>up\u00e5litelig<\/em> enkelte typer kunnskap er og i hvilken grad vi kan <em>stole p\u00e5<\/em> nettopp det foreliggende kunnskapsunderlaget eller de metodene vi bruker for \u00e5 l\u00f8se et bestemt problem akkurat n\u00e5.<\/p>\n<p>Det finnes mange former for kunnskap. Alle er verdifulle. Men det gjelder \u00e5 ikke forveksle kunnskapsformene med hverandre. Samt forst\u00e5 den graden av uvisshet som finnes i alle de ulike formene for kunnskap. I mitt narrativ om min uvisshet er det ogs\u00e5 en grad av uvisshet om hvorvidt narrativet er p\u00e5litelig eller ikke. Om man kan stole p\u00e5 den kunnskapen jeg presenterer, eller om det bare er jeg som konstruerer en beretning om meg selv \u2013 for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re min uvisshet. Det f\u00e5r vi aldri vite.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong>FAGLOGG:<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det ble ingen ordentlig faglogg denne gangen. Tekstoppgaven var for krevende \u00e5 komme i gang med. Ikke det at det tok s\u00e5 forferdelig lang tid \u00e5 skrive den, men det tok veldig lang tid \u00e5 komme p\u00e5 noe som det var mulig \u00e5 skrive om. Spesielt n\u00e5r det gjaldt den biografiske eller selvbiografiske inngangen. Jeg fikk derfor ikke tid til \u00e5 skrive ordentlig faglogg. Jeg merker at jeg ikke er veldig begeistret for den selvbiografiske inngangen. Derfor var det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 motivere seg for \u00e5 lese pensum om selvbiografi. Egentlig hadde jeg tenkt \u00e5 skrive om uvisshet\/visshet og sannsynlighet gjennom \u00e5 introdusere hvordan man betraktet sannsynlighet ved inngangen til 1700-tallet, hvor sannsynlighet var knyttet til ulike typer spill. Alts\u00e5 en anvendbar sak som dreide seg om \u00e5 kunne beregne muligheten for \u00e5 vinne eller tape i ulike typer spill hvor utfallene var kjent. Som for eksempel terningspill, hvor man vet at utfallene b\u00e5de er kjent og fullstendig utt\u00f8mmende s\u00e5 lenge man vet at en terning kun kan anta \u00e9n av seks verdier n\u00e5r den \u00ablander\u00bb. Derved er sannsynlighetene \u00abkjent\u00bb. P\u00e5 midten av 1700-tallet var det imidlertid en britisk frikirkelig pastor ved navn Thomas Bayes, som begynte \u00e5 interessere seg for sannsynlighet i de tilfellene hvor utfallene ikke var kjent og heller ikke var fullstendig utt\u00f8mmende. Eller hvor man manglet datamateriale for \u00e5 fastsl\u00e5 sannsynligheten. Mens man tradisjonelt hadde v\u00e6rt opptatt av \u00abobjektiv\u00bb sannsynlighet, var Bayes opptatt av den man senere kom til \u00e5 kalle \u00absubjektiv\u00bb sannsynlighet: Vi kommer alle i situasjoner hvor vi ikke kan \u00abvite\u00bb og hvor vi m\u00e5 \u00abgjette\u00bb. I slike situasjoner er det viktig at man allikevel har en metode som er s\u00e5 p\u00e5litelig som mulig. Eller i alle fall at man kan justere sine sannsynlighetsbed\u00f8mmelser ut fra nye bevis eller det nye datamaterialet som fremkommer. I dag er denne type sannsynlighet kjent som <em>inverse probability<\/em>. N\u00e5r en lege skal diagnostisere en pasient, vil diagnostiseringen ofte foretas p\u00e5 en m\u00e5te som ligner p\u00e5 den logikken Bayes la til grunn: Legen starter med et utgangspunkt, nemlig pasientens symptomer. S\u00e5 sammenholder legen pasientens symptomer med de sykdommene man vet at kan frembringe nettopp de samme symptomene, samtidig som man tar i betraktning utbredelsen av de ulike typene sykdom. Sammen med ulike andre tester vil legen til sist foreta en diagnose. Denne diagnosen er alts\u00e5 er resultat av en rekke ulike sannsynligheter for ulike typer sykdom, sammenholdt med pasientens symptomer. N\u00e5r jeg er opptatt av slike ting, er det mest fordi jeg er oppgitt over \u00abfolks\u00bb ukritiske forhold til kunnskap. Spesielt i dag, hvor alle kan blogge og hvor \u00absann\u00bb kunnskap nesten ikke eksisterer lenger. Hvor det er den som fremst\u00e5r som mest \u00absikker\u00bb \u2013 og som kanskje er mest \u00abforf\u00f8rerisk\u00bb \u2013 som vinner frem med sine beretninger. N\u00e5r det gjelder kunnskap, ser det ut til at jeg har blitt en misantrop. Jeg synes \u00abfolk flest\u00bb tar til takke med \u00abhva som helst\u00bb og at de ikke er tilstrekkelig kritiske. For ikke \u00e5 snakke om politikere og myndighetsut\u00f8vere. Verden vil bedras og alt har blitt underholdning. Det er ikke lenger noe h\u00e5p for p\u00e5litelig kunnskap, ettersom ingen lenger har noe begrep om kildekritikk og kvalitet. S\u00e5 lenge alt \u2013 eller i alle fall mye \u2013 dreier seg om \u00e5 fortelle historier. Slike tanker fors\u00f8ker jeg \u00e5 arrestere n\u00e5r jeg skriver denne fagloggen, men jeg klarer ikke helt \u00e5 holde tanken tilbake. Derfor blir de til tekstlige manifestasjoner av frustrasjoner over verdens ukunnskap. Kanskje er jeg ikke s\u00e5 tilb\u00f8yelig til \u00e5 akseptere uvisshet allikevel? Jo, jeg tror jeg er tilb\u00f8yelig til \u00e5 akseptere uvisshet, men det irriterer meg alts\u00e5 at \u00abfolk flest\u00bb ikke har noe forhold til kunnskap og til \u00e5 kunne skille mellom p\u00e5litelig og up\u00e5litelig kunnskap. Selv mener jeg at narrativer er viktige. Men narrativer er ikke den eneste veien til erkjennelse. Det finnes ogs\u00e5 \u00abobjektive\u00bb metoder. Disse fungerer godt n\u00e5r man skal generere p\u00e5litelig kunnskap, s\u00e5 lenge de ikke pretenderer \u00e5 forklare andre kunnskapsdimensjoner, som for eksempel personlige narrativer og forst\u00e5else av egen livshistorie. Den som har kommet s\u00e5 langt i fagloggen, vil forst\u00e5 at denne loggen er en str\u00f8m av tanker om prosessen med \u00e5 skrive selve oppgaveteksten til samlingen. Det er sparsomt med henvisninger til, eller interaksjon med, litteraturen. Slike viktige komponenter i akkurat denne fagloggen m\u00e5 f\u00e5 komme til i neste omgang, n\u00e5r jeg skal ferdigstille eksamensmappen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tore Pedersen \u2013 skriveoppgave 2 \u2013 tema med selvbiografisk inngang \u2013 v\u00e5ren 2018 \u00abLesebestilling\u00bb: Det \u00e5 skrive om et tema og bruke en biografisk eller selvbiografisk inngang viste seg \u00e5 v\u00e6re en vanskelig \u00f8velse. Fordi jeg kun \u00abkommet i gang\u00bb med oppgaven, er den foreliggende teksten \u00abpr\u00f8vende\u00bb. Det jeg fors\u00f8ker \u00e5 skrive om, er hvor [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"parent":19,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-117","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/117","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=117"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/117\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":124,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/117\/revisions\/124"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=117"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}