{"id":104,"date":"2018-01-13T12:16:04","date_gmt":"2018-01-13T11:16:04","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?page_id=104"},"modified":"2018-01-22T20:36:59","modified_gmt":"2018-01-22T19:36:59","slug":"samling-1","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/var-2018\/samling-1\/","title":{"rendered":"Skriveoppgave 1"},"content":{"rendered":"

Tore Pedersen. Biografisk tekst. Samling 1.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Inneholder:<\/p>\n

\u00abLesebestilling\u00bb<\/p>\n

Biografisk tekst<\/p>\n

Faglogg<\/p>\n

 <\/p>\n

Lesebestilling:<\/strong><\/p>\n

Ligner teksten p\u00e5 en biografisk tekst, slik dere kjenner det fra pensum (jeg skal gladelig innr\u00f8mme at jeg kun har lest deler av pensum forel\u00f8pig)? Har jeg f\u00e5tt med sentrale kjennetegn p\u00e5 en biografi? Er det noe i teksten som du synes er spennende og som du gjerne ville lest mer om? Er det noe som du synes er kjedelig og som du helst ville ha tatt ut? Er det noe du savner, ut fra hva du kanskje selv vet om Newton? Er spr\u00e5ket og formidlingen i teksten til hjelp eller til hinder for \u00e5 beskrive Newton som annerledes enn hva du kanskje visste om ham fra f\u00f8r? Jeg har lyst til \u00e5 skrive noe \u00abordentlig\u00bb om Newton p\u00e5 et eller annet tidspunkt, og jeg kommer ogs\u00e5 til \u00e5 jobbe mer med denne teksten, som forel\u00f8pig kun er et utkast, f\u00f8r eksamen, s\u00e5 alle kommentarer mottas med stor takk J<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Biografisk tekst:<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Brobyggeren Isaac<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Et varslet liv.<\/strong> Da Isaac kom til verden \u2013 25. desember 1642 etter den julianske kalenderen, som England enn\u00e5 ikke hadde forlatt, men ogs\u00e5 4. januar 1643 etter den gregorianske kalenderen, som f\u00f8lgelig ikke var innf\u00f8rt \u2013 var han b\u00e5de for tidlig f\u00f8dt og samtidig f\u00f8dt i en turbulent tid hvor de r\u00e5dende politiske, religi\u00f8se og vitenskapelige virkeligheter skulle komme til \u00e5 bli erstattet av nye virkeligheter; omstendighetene knyttet til Isaacs f\u00f8dsel var n\u00e6rmest som et forvarsel om hvordan han skulle komme til \u00e5 v\u00e6re resten av sitt liv: alltid ut\u00e5lmodig og alltid hvilel\u00f8st arbeidende \u2013 et langt og evig s\u00f8kende liv i overgangen mellom gamle og nye verdensanskuelser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Woolsthorpe. <\/strong>Isaac kunne ha vokst opp i en familie best\u00e5ende av en mor og en far som var selveiende b\u00f8nder i Woolsthorpe i \u00d8st-England, men faren d\u00f8de noen m\u00e5neder f\u00f8r Isaac ble f\u00f8dt og moren giftet seg p\u00e5 nytt noen \u00e5r senere. Hennes nye ektemann \u00f8nsket ikke at Isaac fulgte med inn i den nye familien; derved ble det til at Isaac fra 1645, da han var blitt tre \u00e5r gammel, vokste opp sammen med sin mormor, men allikevel i barndomshjemmet som moren hadde overf\u00f8rt til ham f\u00f8r hun reiste sin vei. Moren vendte imidlertid tilbake til hjemmet i 1653, da hennes ektemann d\u00f8de. Med seg hadde hun Isaacs tre nye s\u00f8sken; to s\u00f8stre og en bror. Til tross for at Isaac var et vitebegj\u00e6rlig barn, ble de f\u00f8rste \u00e5rene av hans skolegang ikke beskrevet som noen suksess; han ble i sitt f\u00f8rste skole\u00e5r i 1654, som 12-\u00e5ring, rangert som den nest svakeste eleven i sin klasse. Men dette skulle forandre seg; allerede etter noen \u00e5r med iherdig arbeid hadde han oppn\u00e5dd status som klassens beste elev. Stor var derfor Isaacs fortvilelse da han i 1659, 17 \u00e5r gammel, ble tatt ut av skolen og kalt hjem av sin mor til sitt barndomshjem for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 forvalte eiendommen, med alt som dette innebar av praktisk arbeid. Med hans nyvunne kunnskapst\u00f8rst var dette en nedsl\u00e5ende erfaring; han mistrivdes sterkt, noe som utl\u00f8ste hyppige krangler, b\u00e5de med moren og med de nye s\u00f8sknene, spesielt s\u00f8strene. Isaacs mormor og onkel derimot, som begge n\u00e5 forstod Isaacs evner betydelig bedre enn hva hans mor gjorde \u2013 eller, til tross for at hun forstod, ikke \u00f8nsket \u00e5 verdsette \u2013 oppmuntret og bidro til at Isaac igjen fikk lov til \u00e5 vende tilbake til skolen og forberede seg til senere universitetsstudier.<\/p>\n

 <\/p>\n

Cambridge.<\/strong> I 1661, ble Isaac, uten \u00f8konomisk bistand fra sin mor, til tross for at hun n\u00e5 var \u00f8konomisk godt stilt gjennom arven fra sin avd\u00f8de ektemann \u2013 og kanskje ogs\u00e5 fordi hun ikke \u00f8nske \u00e5 oppmuntre Isaac til universitetsstudier \u2013 skrevet inn som en \u00abtjenende student\u00bb. Denne posisjonen innebar at han i studietiden hadde plikter som tjener, b\u00e5de for eldre studenter som forsket og for medstudenter p\u00e5 samme niv\u00e5 som han selv, samtidig som han ogs\u00e5 m\u00e5tte s\u00f8rge for progresjon i sine studier. Ved Cambridge m\u00f8tte Isaac en verden hvor universitetsstudier fortsatt var dominert av teologi, som den gang hadde samme status som n\u00e5tidens naturvitenskap og medisin. I den grad det var en interesse for matematikk, var dette f\u00f8rst og fremst knyttet til praktisk anvendelig matematikk, for eksempel i forbindelse med handel og h\u00e5ndverk, byggevirksomhet og landm\u00e5ling. Avansert matematikk, b\u00e5de slik vi kjenner det i dag, og slik vi paradoksalt nok kjenner deler av det fra antikken, var frav\u00e6rende. Det var f\u00f8rst ved inngangen til 1700-tallet at matematikk ble verdsatt, og da f\u00f8rst og fremst foranlediget av utviklingen innen de teknologiske vitenskapene. Isaacs f\u00f8rste studie\u00e5r ved universitetet ble derved preget b\u00e5de av teologiens fremtredende rolle, og av hans egen gryende interesse for \u00e5 avdekke naturens hemmeligheter gjennom anvendelse av matematikk, f\u00f8rst og fremst inspirert av John Ray, den kommende grunnleggeren av den vitenskapelige botanikk, som var overbevist om at det var en guddommelig visdom som manifesterte seg i naturen. Isaac Newton var derved forankret b\u00e5de i teologi og i den nye vitenskapen \u2013 og befant seg slik sett i grenseflaten mellom to fullstendig \u2013 i alle fall tilsynelatende \u2013 ulike verdensanskuelser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vitenskapsmennesket.<\/strong> De mange \u00e5rene ved Cambridge, f\u00f8rst som student, senere som ansatt ved universitetet, skulle komme til \u00e5 forme Newton i hans arbeid med \u00e5 utvikle de vitenskapelige teoriene han er s\u00e5 kjent for. F\u00f8rst og fremst dreier dette om hans revolusjonerende bidrag til fornyet forst\u00e5else av fenomen som gravitasjon, bevegelse og lys. Hans arbeidsmetoder besto f\u00f8rst og fremst av en type intellektuell aktivitet, hvor anvendelse av logikk og deduksjon fra premisser til konklusjoner stod sentralt. Dernest gjennomf\u00f8rte han \u2013 ofte, men ikke alltid \u2013 eksperimenter for \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt resultatene fra den intellektuelle tankevirksomheten manifesterte seg ogs\u00e5 i observerbare fenomen. Newton var slett ikke alene om \u00e5 gjennomf\u00f8re det vi i dag kaller empiriske studier; flere av hans samtidige, blant annet i Oxford, var allerede begynt \u00e5 forst\u00e5 behovet for \u00e5 g\u00e5 bort fra det vi i dag kaller \u00ablenestolforskning\u00bb og gjennomf\u00f8re empiriske studier for \u00e5 se hvorvidt p\u00e5stander om naturlige fenomen faktisk forholdt seg slik i virkeligheten ogs\u00e5. Betydningen av nettopp empiriske studier stod sentralt ved etableringen av The Royal Society i London i 1660 (opprinnelig: The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge\u00bb), hvor f\u00f8lgende motto fremholdt som det fremste \u00e5 strebe etter i vitenskapelig aktivitet: \u00abNullius in Verba\u00bb, som oversatt til engelsk betyr \u00abtrust no man\u2019s word for it\u00bb, eller p\u00e5 norsk \u00abta ingens ord for det\u00bb, i betydningen: stol ikke p\u00e5 andres p\u00e5stander om et fenomen, men unders\u00f8k saken selv. Som sagt, s\u00e5 gjort; Newton gjennomf\u00f8rte empiriske studier (den gang kalte man det eksperiment, mens vi med dagens vitenskapelige terminologi kanskje ville kalte det for demonstrasjon eller empirisk studie) i den grad dette var mulig, samt i den grad det var n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 om den intellektuelle aktiviteten, alts\u00e5 p\u00e5standene, holdt stikk. N\u00e5r det gjaldt Newtons p\u00e5stander om lysets egenskaper, som for eksempel at hvitt lys ikke egentlig er hvitt, men derimot inneholder et fargespektrum, foretok han empiriske studier ved \u00e5 sende hvitt lys gjennom et prisme, for derved \u00e5 observere hvordan lyset oppf\u00f8rte seg etter at det hadde passert gjennom prismet. N\u00e5r det gjaldt hans p\u00e5stander om at bevegelse hos fallende legemer ikke er konstant, men derimot eksponentielt \u00f8kende, som en konsekvens av at legemenes bane er en funksjon av den kraften som p\u00e5virker dem, for eksempel at legemer som skytes ut fra en kanon trekkes mot jorden sterkere og sterkere jo mindre \u00abutskytingskraften\u00bb virker p\u00e5 dem, gjennomf\u00f8rte han tilsvarende studier med fallende legemer \u2013 og fant at p\u00e5standen holdt. Dette gav ham holdepunkter for \u00e5 formulere teorien om gravitasjon. F\u00f8r Newtons teori om gravitasjon var den r\u00e5dende vitenskapelige oppfatningen, blant annet fremholdt av Descartes, at universet fungerte etter mekaniske prinsipper, omtrent som et urverk, og at ogs\u00e5 planetene forholdt seg til den samme plasseringen i \u00aburverket\u00bb, men med den forskjell at himmelske legemer (planeter) var underlagt andre naturlover enn jordiske legemer. Med Newtons teorier og hans studier, blant annet ved hjelp av sine egenutviklede teleskoper, ble det derimot akseptert at planetenes bane er en funksjon av solens tyngdekraft, p\u00e5 samme m\u00e5te som legemers bevegelse p\u00e5 jorden er en funksjon av jordens egen tyngdekraft, og at teorien om gravitasjon gjelder overalt. Det er f\u00f8rst og fremst disse oppdagelsene Newton er kjent for, og som ogs\u00e5 har bidratt til den r\u00e5dende oppfatningen av ham helt frem til 1936; alts\u00e5 at han var den \u00abf\u00f8rste vitenskapsmannen\u00bb, i betydningen den f\u00f8rste som forholdt seg til verden med det vi i dag vil kalle et vitenskapelig blikk. Han utviklet p\u00e5litelig (i betydningen \u00absann\u00bb, selv om vi i dag vet at gjeldende sannheter raskt kan bli forkastet til fordel for nye sannheter gjennom ytterligere nye oppdagelser) kunnskap om verden gjennom anvendelse av vitenskapelige metoder hvor b\u00e5de logikk og empiri hadde sin plass. Men i 1936 skulle dette bildet av Newton komme til \u00e5 bli forandret, da den britiske \u00f8konomen John Maynard Keynes kj\u00f8pte Newtons etterlatte \u2013 og upubliserte \u2013 manuskripter p\u00e5 en auksjon hos Sotheby\u2019s i London.<\/p>\n

 <\/p>\n

Teologen.<\/strong> Newtons upubliserte manuskripter var skrevet i koder, muligens fordi Newton ikke ville at andre skulle f\u00e5 tilgang til kunnskapen p\u00e5 grunn av kunnskapens verdi, men muligens ogs\u00e5 fordi han ikke ville det skulle bli kjent at han gjennom hele livet hadde beskjeftiget seg mer med teologiske studier enn med naturvitenskapelige studier. Keynes brukte derfor lang tid p\u00e5 \u00e5 dekode dokumentene, slik at de kunne leses og forst\u00e5s. I manuskriptene viste det seg at Newton var unitarist, alts\u00e5 at han avviste kristendommens hellige treenighet hvor Gud er til stede b\u00e5de ved Faderen, S\u00f8nnen og Den Hellige \u00c5nd. Newton var av den oppfatning at Guds vilje var overlevert til Moses gjennom steintavlene, samt senere gjennom evangeliene og \u00e5penbaringen, men at kirkem\u00f8tet i Nikea p\u00e5 300-tallet hadde fattet et vedtak som var i strid med Guds egentlige budskap da de opprettet den hellige treenigheten. I f\u00f8lge Newton var mennesker feilbarlige og derved ikke i stand til \u00e5 tolke skriftene p\u00e5 riktig m\u00e5te, ei heller \u00e5 forvalte skriftene slik de var ment \u00e5 skulle v\u00e6re, i Guds \u00e5nd. Bortsett fra Newton selv, som ans\u00e5 seg kompetent, muligens som den eneste, til \u00e5 tolke skriftene for derved \u00e5 avkode Guds lover og sammenholde disse med hvordan de samme lovene manifesterte seg i naturen. Newton hadde ikke den troendes blikk p\u00e5 skriften, men derimot vitenskapsmenneskets blikk; han mente at teologi og vitenskap var naturlig forbundet og ville avdekke Guds plan og naturens hemmeligheter, for derved \u00e5 forst\u00e5 hvordan alt egentlig<\/em> hang sammen. I dag er unitarisme en akseptert del av kristendommen \u2013 b\u00e5de Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene) og Jehovas Vitner er eksempler p\u00e5 unitarisme, p\u00e5 samme m\u00e5te som J\u00f8dedommen og Islam er det. Men Newtons hemmelighold om de teologiske studiene, og spesielt det at han var unitarist, er forst\u00e5elig i lys av datidens England: Under lover som konsekvent avviste unitarismen \u2013 til tross for at teologiske studier hadde en sentral rolles ved universitetene \u2013 ville han ha v\u00e6rt forhindret \u00e5 inneha embete ved universitetet samt, noe han gjorde senere i livet, representere akademia i parlamentet. I tillegg til tap av embete kunne han ogs\u00e5 risikert omfattende yrkesmessig og sosial utestengelse og kanskje ogs\u00e5 blitt ansett som forbryter under engelsk lov. Som om ikke dette var nok, hadde Newton ogs\u00e5 ytterligere en hemmelighet: Han hadde hele sitt liv drevet med omfattende studier innen alkymi.<\/p>\n

 <\/p>\n

Alkymisten.<\/strong> N\u00e5tidens forst\u00e5else av alkymi er at dette er en suspekt geskjeft, basert p\u00e5 overtro samt feilaktige og misforst\u00e5tte forestillinger om \u00e5rsakssammenhenger i naturvitenskapelige fenomen. Men i datidens England var det annerledes: alkymi var p\u00e5 mange m\u00e5ter forl\u00f8peren til moderne vitenskapelig kjemi. Selv om det innen alkymien i datidens England fantes omfattende spekulativt sjarlataneri, p\u00e5 samme m\u00e5te som det i dag finnes spekulative ut\u00f8vere av pseudovitenskap, bedrev de seri\u00f8se alkymistene omfattende eksperimentering i sin s\u00f8ken etter \u00e5 forst\u00e5 naturens \u2013 og spesielt metallenes \u2013 hemmeligheter. I bunnen av alkymien l\u00e5 det et \u00f8nske om f\u00e5 finne frem til \u00abrenhet\u00bb, noe som gjaldt omdanning av uedle metaller til gull, som er det vi gjerne forbinder med alkymi i dag, men ogs\u00e5 foredling av kunnskap og av menneskelige egenskaper. Til tross for alkymiens mange mystiske begrep, som for eksempel \u00abde vises sten\u00bb – en substans som skulle inneholde den ypperste form av renhet og derved bidra til foredling av metaller \u2013 var de vitenskapelig innrettede alkymistens aktiviteter mer systematiske og seri\u00f8se. Selv om mange i dag ville betegnet alkymi som en pseudovitenskap, alts\u00e5 en aktivitet som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re vitenskapelig, men som ikke er det, er det riktigere \u00e5 bruke begrepet protovitenskap om alkymien: En protovitenskap er, i motsetning til pseudovitenskap, en systematisk og seri\u00f8s kunnskapss\u00f8kende aktivitet \u2013 famlende, men allikevel under utvikling p\u00e5 sin vei til \u00e5 bli en \u00abordentlig\u00bb vitenskap \u2013 og slik sett en forl\u00f8per til noe som kan komme til \u00e5 bli en egentlig vitenskap. Ettersom det for Newton var helt naturlig \u00e5 utforske alle mulige sider av \u00abnaturlig\u00bb kunnskap, burde det heller ikke v\u00e6re noen overraskelse \u00e5 f\u00e5 vite at han ogs\u00e5 hadde drevet omfattende eksperimentering innen alkymi. Selv om det kan v\u00e6re dristig \u00e5 tolke for mye inn i et liv som ble levd for mer enn 300 \u00e5r siden, kan man allikevel si at det kanskje kan v\u00e6re tilfeldig at Newtons intellektuelle kraftinnsats f\u00f8rst og fremst kom til uttrykk som empirisk belagte teorier om lys, bevegelse og gravitasjon, og ikke som teorier innenfor det feltet \u2013 alkymi \u2013 som skulle komme til \u00e5 utvikle seg til det vi i dag kjenner som den moderne kjemien.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

De gamles visdom.<\/strong> Newton var ogs\u00e5 sterkt p\u00e5virket av det flere biografer kaller de gamles visdom<\/em>. Her stod blant annet egypterne og antikkens tenkere sentralt. Newton mente at de gamles visdom var g\u00e5tt tapt gjennom tidene, p\u00e5 samme m\u00e5te som han mente at kristendommen hadde tatt feil retning p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Nikea, hvor treenigheten var blitt vedtatt. Selv om b\u00e5de tidlige biografier og nyere biografier om Newton skaper et bilde av ham som det arketypiske rasjonelle vitenskapsmennesket som lukker d\u00f8ren til fortiden og konsentrerer sin innsats om aktiviteter som skulle komme til \u00e5 revolusjonere hans samtid og bidra til den moderne vitenskapen slik vi kjenner den i dag, \u00e5pnet det seg gjennom Keynes\u2019 auksjonskj\u00f8p av hans etterlatte manuskripter, en d\u00f8r inn til Newtons mange og omfattende kunnskapss\u00f8kende aktiviteter, som for eksempel teologi, alkymi og de gamles visdom. Med dagens kunnskap om vitenskapshistorie og vitenskapsteori, b\u00e5de innenfor naturvitenskap, medisin og psykologi, er det allment akseptert at alle vitenskapelig funn og alle vitenskapelige teorier er tentative \u2013 ny kunnskap kan n\u00e5r som helst komme til \u00e5 avl\u00f8se tidligere kunnskap \u2013 men det finnes ogs\u00e5 en ydmykhet (i alle fall blant seri\u00f8se forskere) og en aksept for at tidligere kunnskapsparadigmer m\u00e5 forst\u00e5s i lys av den tiden de oppstod i. Derved m\u00e5 Newtons fascinasjon for de gamles visdom forst\u00e5s p\u00e5 den m\u00e5ten at Newton selv forstod nettopp dette: formidling av kunnskap m\u00e5 forst\u00e5s i kontekst av den samtiden den ble formidlet i. Selv om vi i dag er vel kjent med dette, var det tilsynelatende ikke slik i England; i begeistringen over den nye vitenskapen, ble gammel visdom forkastet ukritisk. Bortsett fra hos Newton.<\/p>\n

 <\/p>\n

Brobyggeren.<\/strong> De f\u00f8rste \u00e5rhundrene etter Newton var b\u00e5de biografiene og samtidens r\u00e5dende forestilling om Newton at han var den arketypiske representanten for en vitenskap fullstendig preget av rasjonalitet. Men i dag vet vi at det ikke er slik. Newton avviste aldri fortidens kunnskap. Selv om han i korte og intense perioder av livet fordypet seg i vitenskapelige studier av naturlige fenomen som lys, bevegelse og gravitasjon, beskjeftiget han seg allikevel gjennomg\u00e5ende med studier av teologi og alkymi. Mer spekulative, eller i alle fall utforskende, biografer knytter Newton opp ogs\u00e5 mot Frimureriet, selv om det er vanskelig \u00e5 belegge dette med p\u00e5litelige kilder. Men en slik kobling er uansett ikke s\u00e5 spekulativ som den kan h\u00f8res ut som; p\u00e5 samme m\u00e5te som alkymiens prosjekt var foredling av naturen og mennesket og Newtons livsprosjekt var \u00e5 avkode naturens hemmeligheter, var frimureriets prosjekt ogs\u00e5 foredling av mennesket gjennom kunnskap om menneskets plass i natur og samfunn. Selv om ikke Newton formelt kan knyttes til den frimureriske bevegelsen, er det allikevel tydelige fellestrekk i det underlaget som har inspirert de respektive livsprosjektene. Med n\u00e5tidens \u00f8yne kan man kanskje si at Newton kombinerte nye vitenskapelige teorier med mer \u00abuklare\u00bb og famlende aktiviteter rettet mot forst\u00e5else av den \u00abgamle kunnskapen\u00bb som ikke alltid lot seg dokumentere p\u00e5 samme m\u00e5te som den moderne vitenskapen, hvor sistnevnte kjennetegnes av at alt som ikke kan dokumenteres og m\u00e5les blir forkastet. Hvis Newton hadde v\u00e6rt medisiner i dag, kunne en rimelig en analogi v\u00e6re at han beskjeftiget seg b\u00e5de med skolemedisin og alternativ medisin, med det form\u00e5l \u00e5 forst\u00e5 hele mennesket. For Newtons livsprosjekt var nettopp \u00e5 forst\u00e5 naturen. Eller, som det har blitt sagt, \u00ab\u00e5 fravriste naturen dens hemmeligheter\u00bb. John Maynard Keynes betegnet i sin tale \u2013 skrevet til markeringen av Newtons 300-\u00e5rs dag i The Royal Society i 1942, men utsatt til 1946 p\u00e5 grunn av 2. verdenskrig og fremf\u00f8rt av Keynes\u2019 bror i forbindelse med at Keynes selv var g\u00e5tt bort \u2013 Newton som: \u00abikke det f\u00f8rste vitenskapsmennesket, men den siste av magikerne\u00bb. Selv ville jeg heller kalt Newton en intellektuell brobygger<\/em>, fordi han aldri forkastet fortidens kunnskap, men derimot s\u00f8kte \u00e5 inkorporere denne i den nye vitenskapen og derved forvaltet en omfattende og komplett kunnskap i sitt hvilel\u00f8se og s\u00f8kende livsprosjekt med \u00e5 forst\u00e5 naturen og universet \u2013 et prosjekt som varte i n\u00e6rmere 70 \u00e5r av Isaacs 84 \u00e5r lange liv.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tore Pedersen. Faglogg. Samling 1.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Ettersom jeg er opptatt av \u00e5 forst\u00e5 samt formidle ulike former for kunnskap, var det naturlig for meg \u00e5 ville skrive om noe som har med kunnskap \u00e5 gj\u00f8re, p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg gjordet i det forrige emnet. Biografi er en temmelig ukjent sjanger for meg. Jeg har kun lest en snau h\u00e5ndfull biografier, og har alltid ansett biografier for enten \u00e5 v\u00e6re for heltedyrkende eller b\u00e6re for mye preg av \u00e5 ville rive ned et heltebilde. Sikkert uten \u00e5 kunne belegge hvorfor jeg har tenkt slik. Jeg har ogs\u00e5 tenkt at biografi var for mye \u00abkonstruksjon\u00bb og for lite \u00abfakta\u00bb; for mye subjektivitet og for lite objektivitet. Etter forrige emne har jeg imidlertid f\u00e5tt en annen oppfatning av dette; det subjektive er jo faktisk eksplisitt fremelsket i mange av de faglitter\u00e6re sjangrene. I alle fall er det akseptert med subjektive konstruksjoner, s\u00e5 lenge man kan st\u00e5 inne for det man skriver og s\u00e5 lenge ens konstruksjoner er rimelig forankret i kildematerialet, enten skriftlige eller muntlige. Det var naturlig \u00e5 velge en strategi anbefalt av Hamilton, som begynte med \u00abresearching your subject\u00bb, for deretter \u00e5 konstruere \u00abThe shape of a life\u00bb. I f\u00f8lge Hamilton finnes det en slags mal for hva man i det minste b\u00f8r ha med i en biografi. Dette dreier seg om en \u00ablifeline\u00bb, hvor det rimeligvis er n\u00f8dvendig \u00e5 ta med opplysninger om barndom, utdanning, relasjoner, l\u00e6rlingetid, karriere og aldring. I tillegg er det anbefalt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape et plott. Arketypiske plott er beskrevet i Hamiltons kapittel i kompendiet. Jeg valgte \u00e5 skrive den biografiske teksten rundt Hamiltons f\u00f8rste anbefaling, for i det minste \u00e5 ha en slags struktur i teksten. Deretter valgte jeg en plott som blir beskrevet som \u00abThe Quest\u00bb, alts\u00e5 en slags s\u00f8ken i form av en misjon, et oppdrag eller en jakt. Den personen jeg skriver om er Isaac Newton. Jeg opplever ham som en spennende person som levde i en brytningstid, b\u00e5de politisk, religi\u00f8st og vitenskapelig. Samtidig opplever jeg ham som et s\u00f8kende menneske, alltid p\u00e5 jakt etter den \u00abegentlige\u00bb sannheten i alle fenomen. Det at han var opptatt b\u00e5de av vitenskap, teologi og alkymi, herunder ogs\u00e5 de gamles visdom<\/em>, som enkelte biografer har valgt \u00e5 kalle den kunnskapen han var s\u00e5 opptatt av. Det jeg har skrevet er en sv\u00e6rt enkel og kort tekst, mer som en slags begynnende skisse til en biografi enn som en egentlig biografi. Jeg har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 forankre det jeg skriver i hva ulike biografer har skrevet om Newton, samt i Newtons skriftlige arbeider, b\u00e5de det han selv har publisert og det andre vitenskapshistoriske forskere har skrevet om b\u00e5de hans publiserte og upubliserte arbeider. Samtidig har jeg v\u00e6rt opptatt av \u00e5 formidle min egen forst\u00e5else av de tekstene jeg har lest. Spesielt har jeg v\u00e6rt opptatt av \u00e5 formidle de tolkningene jeg har gjort n\u00e5r jeg sammenholder alt det som er skrevet om Newton, hvor det jeg har skrevet kun er et lite ekstrakt, men hvor jeg fors\u00f8kt \u00e5 trekke ut en viktig essens. I alle fall viktig for meg, for det skrive biografier er ikke \u00abkun\u00bb en formidlingsprosess, men ogs\u00e5 en l\u00e6ringsprosess, i f\u00f8lge b\u00e5de Newton og Egeland. Jeg har i tillegg ikke valgt \u00e5 skrive etter format av den \u00abvitenskapelige\u00bb biografien, med omfattende dokumentasjon i form av et stort note- og referanseapparat, men har heller valgt \u00e5 skrive etter format av den litt \u00ablettere\u00bb biografien, hvor det er mer tillatt \u00e5 v\u00e6re selektiv i hva man velger \u00e5 legge vekt p\u00e5, for derved \u00e5 skape sin egen tolkning av den biograferte. Jeg har derved avst\u00e5tt fra \u00e5 lage referanser i f\u00f8rste omgang, men teksten bygger forel\u00f8pig p\u00e5 det jeg har funnet i disse biografiene:<\/p>\n