Pas de H\u00e9ros (Nigel Hamilton)<\/p>\n
Jeg har lest pensum og skal skrive om tekstene mine fra dette semesteret. Jeg har lest fasiten og oppskriften, har kjennskap til historie og opprinnelse, metode, spr\u00e5k og etikk. Jeg leser eksempeltekster og finner hvordan de eksemplifiserer pensum og hvordan pensum belyser eksempeltekstene. Men n\u00e5r jeg skal skrive p\u00e5 mine egne tekster sliter jeg og jeg tror jeg befinner meg i det dypet dilemmas verden mellom h\u00e5ndverk og kunstverk, mellom massen av autentiske, eksisterende materialet og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta det i bruk og gi det form. Oppskriften og fasiten er lett \u00e5 ta i bruk p\u00e5 andres materialet, men n\u00e5r jeg tar det i bruk p\u00e5 eget, eller fors\u00f8ker \u00e5 ta det i bruk, forsvinner magien, materialet som b\u00e6rer av det autentiske, som koker og bobler i meg, som avstedkommer f\u00f8lelser som glede og fortvilelse, reduseres til teknikaliteter og fortellingen glipper. Jeg ser meg selv utenfra, jeg blir spekulativ og beregnende. Og selv om materialet jeg bruker er faktiske hendelser blir jeg overmannet av det problematiske i \u00e5 bruke det; for hvor sant er det etter at jeg har gitt det sin form og i hvilken grad lar det seg forsvare etisk? Gode leseropplevelser blir ogs\u00e5 revet ned fra pidestallen. Jeg tenker p\u00e5 hvor lett jeg slukte Knausg\u00e5rds beretning p\u00e5 grunn av hans utlevering av s\u00e6rlig pikante detaljer. Jeg beundret ham for hans \u00e6rlighet og hans mot. N\u00e5 tenker jeg at episodene ikke er tilfeldige betroelser, men tvert imot n\u00f8ye utvalgt for \u00e5 frembringe en f\u00f8lelse. S\u00e6rlig opplever jeg at de pinlige episodene er med for \u00e5 skape troverdighet f\u00f8rst og fremst. Og at virkemidler tas i bruk for \u00e5 vekke andre f\u00f8lelser, kan jeg akseptere, men n\u00e5r troverdigheten er gjenstand for kynisk bruk av virkemidler, f\u00f8ler jeg motvilje. <\/p>\n
Jeg leter ikke etter avvik \u2013 tror jeg \u2013 for \u00e5 p\u00e5vise at den biografiske pakten er brutt (jfr. Egeland og Lejeune), eller er det det jeg ubevisst gj\u00f8r? Jeg tror episoden er sann (for eksempel om Knausg\u00e5rd som sitter p\u00e5 do og beskriver om \u00e5 b\u00e6sje, eller Louis som har sex med fetterne sine i vedskjulet), men jeg kj\u00f8per ikke lenger id\u00e9en det pr\u00f8ver \u00e5 selge. Nemlig det at det er s\u00e5 skambelagt \u00e5 fortelle dette at bare det at det blir fortalt sier noe om forfatterens banebrytende troverdighet, r\u00e5 utlevering. Nei, jeg tror episoden er valgt ut fordi det kan oppfattes som nytt og banebrytende uten at s\u00e5 mye st\u00e5r p\u00e5 spill. Forfatteren risikerer egentlig ingenting ved \u00e5 st\u00e5 frem med historien. Det blir som n\u00e5r man p\u00e5 jobb intervju fremstiller det \u00e5 v\u00e6re ivrig og ut\u00e5lmodig som en negative side ved seg selv. Mens det egentlig er det motsatte. Knausg\u00e5rd g\u00e5r i detalj om en avf\u00f8ringsepisode, som er ekkel ja, men utover det st\u00e5r ingenting p\u00e5 spill. Og vi reagerer jo ikke p\u00e5 b\u00e6sj, promp og raping n\u00e5r det gjelder menn, s\u00e5 han rokker ikke ved noe som egentlig sl\u00e5r negativt ut for ham. Han skriver for eksempel ikke at han har liten penis eller trekker eget intellekt i tvil. Det skambelagte hos Louis er ikke egentlig skambelagt i det milj\u00f8et han henvender seg til, og alt knyttet til milj\u00f8 fysisk og mentalt rundt ham er p\u00e5f\u00f8rt ham mot hans vilje og uten hans medvirkning. Vi leser stoffet som om noe st\u00e5r p\u00e5 spill og at deres innsats er enorm, de er \u00e6rlige p\u00e5 tross av alt de risikerer. Men de risikerer jo ingenting! Episodene er kynisk tatt med for \u00e5 gi etos, og jeg misliker det. Jeg synes det er spekulativt. Det er ikke r\u00e5tt og utleverende. Det er litter\u00e6re virkemidler tatt med for \u00e5 speile forfatterens egenskaper som mot, \u00e6rlighet. Hans etos. Fakta taler ikke, det er formen det gis og den spr\u00e5klige representasjonen. Vi m\u00e5 alltid ettersp\u00f8rre motivet for alt som er tatt med; hvorfor episoder om Lindas psykiske lidelser, dobes\u00f8k, Louis homoseksuelle sexscener og beskrivelser fra farens (!) f\u00f8dsel. Det virker som betroelser, men det er ikke det. Det er ikke tilfeldige beretninger, men det utfordrer oss. De er n\u00f8ye valgt ut blant annet masse materialet. P\u00e5 tross av Knausg\u00e5rds seks mursteiner om hans indre og ytre kamp, er ikke alt tatt med. Mye materialet er utelatt. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre hvorfor.<\/p>\n
\u00c5 n\u00e5 sp\u00f8r jeg meg selv hva, hvordan og hvorfor. Og det blir umulig \u00e5 ta med noe som helst. Jeg blir en kynisk maktut\u00f8ver av spr\u00e5klig representasjon og selektiv erindring og perspektiv. Er det noe feil med det eller er det s\u00e5 etisk komplisert at jeg b\u00f8r gi det opp f\u00f8r det har begynt? Er det underliggende problemet av s\u00e5 stor samfunnsmessig betydning at det rettferdiggj\u00f8r en slik personlighetsutlevering og maktut\u00f8velse? Er det noe alternativ? \u00c5 forholde seg til det skj\u00f8nnlitter\u00e6re? Vi vet jo at sakprosa og skj\u00f8nnlitteratur sklir over i hverandre. Sakprosaen l\u00e5ner virkemidler fra skj\u00f8nnlitteraturen, og skj\u00f8nnlitteraturen bygger ofte p\u00e5 faktiske hendelser og egenopplevde erfaringer, alt for \u00e5 fremst\u00e5 troverdig. Kanskje er det likevel innenfor den skj\u00f8nnlitter\u00e6re rammen vi b\u00f8r holde oss av prinsipielle etiske grunner? Men hva med debattene og engasjementet, hvor blir de av hvis man ikke vet om det man diskuterer er forankret i virkeligheten eller ikke?<\/p>\n
S\u00e5 jeg faller i postmodernitetens fallgruver. Ingenting er sant eller alt er sant. Her er min stemme. Den er viktig fordi den er min. Fordi jeg er et unikt individ i en tid hvor individet har tatt Guds plass; fordi det fortjener det? Fordi vi trenger noe \u00e5 tro p\u00e5?<\/p>\n
Jeg liker det ikke og det rammer min kreativitet. Ikke h\u00e5ndverket. Jeg kan f\u00f8lge punktene. Bestemme meg for hvilken historie jeg vil fortelle. Gi materialet form, velge perspektiv og velge materialet. Men den kreative prosessen, minnearbeidet blir forstyrret av kritikeren i meg, han som sitter p\u00e5 skulderen min og betrakter meg med skepsis og hele tiden trekker mine motiver i tvil.<\/p>\n
Jeg skrev innledningsvis at jeg hadde v\u00e6rt igjennom alle pensumtekster. Jeg har ikke det. Det var ikke sant, jeg l\u00f8y, jeg generaliserte for \u00e5 understreke poenget mitt. Det er fort gjort. N\u00e5 g\u00e5r jeg tilbake til de tekstene som m\u00e5 bearbeides videre, ogs\u00e5 noen eksempeltekster gjenst\u00e5r. Kanskje finner jeg i dem nye argumenter som gir tankene mine ny retning, kanskje blir jeg besatt at av tanken om at mitt, akkurat mitt blikk er viktig, i den store fortellingen om det \u00e5 v\u00e6re mennesket. Jeg skrider til verket med h\u00e5p og et \u00f8nske og vet jeg finner det jeg \u00f8nsker \u00e5 finne. S\u00e5 lett er det. S\u00e5 vanskelig. S\u00e5 problematisk. Men jeg tenker uten pause, nye tanker, gamle tanker. St\u00e5r i det et sekund; ser lyset. Et nytt sekund og lyset slukker. Fra ett dilemma til et nytt. En situasjon til en annen. Jeg tenker alts\u00e5 er jeg. Et menneske.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Pas de H\u00e9ros (Nigel Hamilton) Jeg har lest pensum og skal skrive om tekstene mine fra dette semesteret. Jeg har lest fasiten og oppskriften, har kjennskap til historie og opprinnelse, metode, spr\u00e5k og etikk. Jeg leser eksempeltekster og finner hvordan de eksemplifiserer pensum og hvordan pensum belyser eksempeltekstene. Men n\u00e5r jeg skal skrive p\u00e5 mine […]<\/p>\n","protected":false},"author":51,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-59","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/users\/51"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59\/revisions\/60"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/022330\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}